Når arkitektur arbeider sammen med kunsten
Av Solfrid Elise Lindblom
1900-tallets arkitektur skaper en ny form for moderne arkitektur. Det sprer seg utover landegrenser og kontinenter, hovedsakelig i vesten. Flere europeiske arkitekter fra århundreskiftet danner et springbrett for nordiske arkitekter i mellomkrigsårene og etterkrigsårene. For å bryte ned dette historiske århundret til noe konkret velger jeg å trekke frem fire ansikt – Le Corbusier, Arne Korsmo, Rolf Stenersen og Edvard Munch.
Mot slutten av 1800-tallet var det mange som følte at byggene rundt dem ikke passet inn i deres nye moderne livsstil. Verden var i gang med å industrialisere, urbanisere og modernisere seg, og dette påvirket arkitekturens tenkemåter. Nå trengte man arkitektur som reflekterte nettopp denne bruken og funksjonen. Le Corbusier, et kjent navn fra denne pioneer-fasen, sa «boligen er en maskin til å bo i». Med det mente arkitektene at boligene nå skulle kunne brukes til mer enn de nødvendige leveaspektene. Le Corbusier var en sveitsisk-fransk arkitekt og billedkunstner som arbeidet i fronten av modernismen på 1900-tallet. Sammen med andre kjente navn som Auguste Perret, tenker de nytt rundt blant annet konstruksjon, proporsjoner, plassering av boliger, og dette påvirker arkitekturen som vi kjenner til i dag.
I denne pioneer-fasen i arkitekturhistorien arbeider Le Corbusier for å danne et grunnlag for hans syn på moderne arkitektur. Hans arbeid fokuserer seg rundt fem arkitektoniske bygningsidealer som tar mange tiår for resten av verden å akseptere. Le Corbusier ønsket å heve byggene med pilotiser (en form for søyler) for å løfte bygget opp fra bakken. Sammen med denne oppløftingen, ønsket han å flytte hagen fra bakkeplan til taket på bygget for å unngå skygge fra trær rundt. Videre ønsket han en fri og enkel fasade, samt en fri planløsning der interiøret kunne plasseres fritt utfra nytte og funksjon. Til slutt ønsket han at vinduene i fasaden være sammenhengende vindusbånd av glass. Disse fem idealene kan finnes i flere av hans prosjekter, blant annet Villa Savoye (1928-31) som ligger i Poissy, Frankrike.
En visualisering av Le Corbusiers idealer er Villa Savoye (1929-31) i Poissy. Foto: Clara Brente.
Arkitekter som Le Corbusier fikk både ros og kritikk for sine tanker og metoder, likevel lar mange seg inspirere av disse bygningsidealene – blant annet den norske arkitekten Arne Korsmo. Han studerte først i Norge ved den tekniske høyskolen, for å så studere under selveste le Corbusier og Louis Kahn. Korsmo fikk i oppdrag å bygge en bolig til den norske finansmannen, familiefaren og kunstsamleren Rolf Stenersen. Beliggenheten ble satt til Tuengen allé 10c på Vindern på Oslos vestkant. Bygget skulle ha to hovedfunksjoner; det skulle fungere som et hjem for en familie på fire, samt romme den enorme kunstsamlingen deres.
Villa Stenersen. Foto: Annar Bjørgli.
Tidlig i prosessen var det en enighet rundt Arne Korsmos store kunstneriske frihet til prosjektet, likevel oppsto det problemer. Korsmo ønsket nemlig å utforske flere av Le Corbusiers bygningsidealer i dette prosjektet, men med Stenersen-familiens store kunstneriske interesse, var ikke dette så lett. Flere av verkene i samlingen var ømtålige og kunne ikke eksponeres for direkte sollys. Vi kan tenke oss at Korsmos opprinnelige ønske var en fri fasade med sammenhengende vindusbånd av glass, men som vi ser ble det heller mindre vinduer, og frostet glass. Hvis du har vært på det nye Munchmuseet i Oslo, vet du at Rolf Stenersen begynte å samle på Edvard Munchs verk i en ung alder, så selvfølgelig var Munch en stor del av samlingen.
Et interiørbilde av første etasjen til Villa Stenersen. Foto: Nasjonalmuseet/Annar Bjørgli.
I 1939 sto Villa Stenersen klar. Den har flere trekk til Le Corbusiers fem idealer, samt fellestrekk til funksjonalismen, den nordiske parallellen til den heroiske modernismen fra ca 1925-1940. Det kunstneriske uttrykket til Villa Stenersen inkluderer den kunsteriske friheten til arkitekten, en leken fargepalett med friske farger, og en balanse mellom materialer, asymmetri og former.
I dag eies villaen av Nasjonalmuseet og den norske stat. Den er stengt for publikum frem til høsten 2022 da Riksantikvaren arbeider med å restaurere bygget. Fra høsten av det vil være mulig å besøke den vakre villaen igjen. I mellomtiden brukes villaen til å formidle kunst på andre plattformer med for eksempel den unge norske rapgruppa Undergrunn. På deres nyeste album fra april 2022 kan vi skimte Villa Stenersen bak gruppas medlemmer.
Takket være avantgardistene på 1900-tallet, har vi i dag et utrolig åpent sinn for hva arkitektur er. En persons idealer, kan være en annens største inspirasjon. Ved å gi noen kunstnerisk frihet, åpner vi igjen grensene for hva arkitektur kan være. Når kunst og arkitektur forenes, da kan alt skje.
Kilder:
Cappelen, Bjørn. «Arne Korsmo» Store norske leksikon online. Oppsøkt: 31.05.22
Colquhoun, Alan. Modern Architecture. UK: Oxford University Press, 2002.
Nasjonalmuseet.no
https://www.nasjonalmuseet.no/besok/visningssteder/villa-stenersen/villa-stenersens-historie/