“Selvportrett, Seksualitet og Død” Robert Mapplethorpe

Ill. 1: Robert Mapplethorpe, Self portrait, 1980. Gelatin silver print, 35.6 x 35.6 cm. New York: Solomon R. Guggenheim Museum, New York Gift, The Robert Mapplethorpe Foundation, 1993.

Ill. 2: Robert Mapplethorpe, Self portrait, 1980. Gelatin silver print, 35.2 x 35.2 cm. New York: Solomon R. Guggenheim Museum, New York Gift, The Robert Mapplethorpe Foundation, 1993.

 

Jeg ble først introdusert til Robert Mapplethorpes kunst gjennom boken Just Kids skrevet av Patti Smith (2010). I boken møtes Smith og Mapplethorpe gjennom et tilfeldig møte i New York i 1967. De to unge sjelene danner fort et tett bånd og lever ut sine kunsteriske ambisjoner i New York bohemen på 70-80 tallet. Gjennom boken får vi innblikk i Mapplethorpes kunstneriske karriere som startet på 70-tallet. I begynnelsen lagde Mapplethorpe collager, satt sammen av utklipp fra populær- magasiner og pornografiske-magasiner, men senere ble sort-hvitt fotografier hans foretrukne uttrykksform.

Ill. 3: Robert Mapplethorpe, Self Portrait, 1980. Gelatin silver print, 35.3 x 35.5 cm. Los Angeles: Los Angeles County Museum of Art, Gift, The Robert Mapplethorpe Foundation.

I den Amerikansk kulturen på 1960-tallet var seksuell frigjøring i fokus. Skifte mot et mer åpent, inkluderende og seksuelt frigjort samfunn preget Mapplethorpes kunst. Han benyttet seg av denne bevegelsen til å utforske og akseptere sin egen seksuelle adferd, som tidligere hadde blitt sett på som avvikende. Mapplethorpe var selv homofil, og deltok aktivt i sadomasochistiske miljøer i New York. Hans egen seksuelle legning og seksualitet er derfor ofte tema i hans selvportretter.

På 70-tallet begynte Mapplethorpe å ta selvportretter med et polaroidkamera han hadde anskaffet seg. Til sammen tok Mapplethorpe over 100 selvportretter, hvor av kunstneren ofte eksponerer sin egen overskridende seksualitet. I to selvportrett fra 1972 utforsker kunstneren egen kropp gjennom seksuelt eksplisitte fotografier, hvor han selv er naken, iført bondage utstyr. I Richard Marshalls introduksjon i boken Robert Mapplethorpe, Autoportrait, beskriver Marshall Mapplethorpes tidlige polaroider som “in-depth self portraits, intently and graphically exploring expressions, moods, postures, and actions that range from the angelic to the erotic.” Gjennom å fotografere seg selv naken tillot fotograferings-prosessen Mapplethorpe å “felle sin persona.” I følge fotografikritiker Philip Grefter, avslører dermed selvportrettene kunstnerens egen nysgjerrighet både i forhold til mediet, men også i form av selvgransking; en søken inn i seg selv, på jakt etter en emosjonell, seksuell eller eksistensiell sannhet.

Den seksuelle frigjøringen som fant sted på 60-tallet, førte også til at homofili ble akseptert i større grad enn tidligere. I de senere selvportretter fra 1980-tallet ser vi hvordan Mapplethorpe uttrykker sin seksuelle legning. I Selvportrett fra 1980 (ill. 1) er Mapplethorpe iført en lærjakke, og håret er strøket bakover i en typisk 50-talls rocke-stil, med en sigarett i munnen, en stil som på 70- tallet var ansett som homofil-stereotypi. I to andre selvportrett fra 1980 (ill. 2 og 3) ser vi

Mapplethorpe som utforsker feminine stereotyper, iført sminke og drag, også et uttrykk for hans seksuelle legning.

Ill. 4: Robert Mapplethorpe, Self portrait, 1988. Platinum-palladium print, 58.7 x 48.4 cm. New York: Solomon R. Guggenheim Museum, New York Gift, The Robert Mapplethorpe Foundation, 1993.

I 1986 ble Mapplethorpe diagnostisert med AIDS. Hans senere selvportretter bærer derfor preg av hvordan sykdommen har herjet med kunstnerens kropp, samt den forestående døden. I Selvportrett fra 1988 (ill. 4) ser vi Mapplethorpe foran en sort bakgrunn. Hans bleke, furete ansikt, tilsynelatende flytende i løse luften. Kunstneren holder en stokk med en hodeskalle på toppen, et “Moment Mori”, som en påminnelse om døden. En hodeskalle har lenge symbolisert død, og i dette selvportrettet er det en tydelig referanse til kunstnerens egen død. Året etter dette selvportrettet ble tatt, i 1989, døde Mapplethorpe som følge av AIDS.

Patti Smith om Robert Mapplethorpe etter hans død:

Much has been said about Robert, and more will be added. Young men will adopt his gait. Young girls will wear white dresses and mourn his curls. He will be condemned and adored. His excesses damned or romanticized. In the end, truth will be found in his work, the corporeal body of the artist. It will not fall away.

 
 




Kilder:
Smith, Patti. Just Kids. London: Bloomsbury Publishing, 2010.

Meyer, Richard og Jan-Ove Steinhaug. Mapplethorpe + Munch. Redigert av Jon-Ove Steinhaig. Oslo/Brussel: Munch Museum, Mercatorfonds, 2016.

Elbaor, Caroline. “11 Charming and Poetic Quotes by Robert Mapplethorpe.” Artnet.com, 4.november 2016. https://news.artnet.com/art-world/11-quotes-by-robert-mapplethorpe-731630

 




Previous
Previous

Dansk forårsdrøm

Next
Next

Evig eies kun et dårlig rykte