En tur inn i David Shrigleys latterlige univers
Illustrert for Weak Messages Create Bad Situations: A Manifesto av David Shrigley. Hentet 05.03.23 fra dazeddigital.com
David Shrigleys humoristiske og absurde illustrasjoner har lenge vært noen av mine absolutte favoritter. I en kunstverden som er så flink til å produsere storslåtte og blendende vakre motiver, er det på en eller annen måte forfriskende å bli introdusert for noen som omfavner det motsatte.
Untitled (Going up in the Elevator to See God). Hentet 05.03.23 fra davidshrigley.com
Dette er selvfølgelig ikke et nytt konsept, at kunstnere ønsker å bryte med de etablerte konvensjoner, eller å lage “stygg” kunst. Men av de kunstnerne som jobber med dette har Shrigley en spesiell plass i hjertet mitt på grunn av hans uhemmede, komiske og barnslige tilnærming til sitt arbeid.
Untitled 'Quack for Us'. Hentet 05.03.23 fra davidshrigley.com
Shrigley jobber med illustrasjoner, malerier, trykk og skulpturer, og hele hans produksjon bruker den samme streken, enkle fargebruken og flate-komposisjonen. Han bruker enten motiver i svart-hvit eller sterke farger. Motiver viser dagligdagse ting, mennesker og dyr, eller mer surrealistiske skapninger og hendelser. Tegningene er medfulgt av håndskrevet tekst, som noen gang er linjert og minner om slik man gjorde på skolen som ung. Teksten forteller kunstnerens absurde eller komiske tanker, som er koblet til den illustrerte figuren. Disse utsagnene fremstår som “stream of consciousness”-tanker som uttrykker menneskets meningsløse og ufiltrerte tanker. Hans naivistiske strek blandet med disse utsagnene, som slår meg som mørke og komplekse og på samme tid naive og enkle, gjør verkene relaterbare og interessante. Dette krasse og direkte uttrykket kan appellere til menneskets ønske om å handle på impuls, og slippe alle hemninger eller snakke uten filter, og gir derfor tullette situasjoner som er satt på spissen eller teite tanker man har tenkt men ikke sier høyt.
Den typen formidling kunstneren tar for seg vil jeg karakterisere som mer folkelig og upretensiøs, i at den er veldig person-nær og instinktiv. Shrigleys suksess ligger kanskje nettopp i at verkene hans gir uttrykk for en opplevelse som er personlig og universal på samme tid, som både kunst-interne og mannen i gata responderer til. Man kan også anta at Shrigley har den typen kunstnerskap som enkelte vil se på og utbryte “dette kunne jo jeg også ha gjort”, men i det minste kan man si at hans råskap og vittighet er forfriskende i dagens viltre kunstscene.