Kjolen som fikk folk til å se hummerrødt

 

Grensen mellom mote og kunst er ikke alltid tydelig. Det finnes mange forskjellige ideer både blant kunstnere og moteskapere om hva som definerer skillet mellom de to feltene. Likevel er det tydelig at de ofte interagerer med hverandre; kunst har vært en kontinuerlig kilde til inspirasjon for designere gjennom tidene, og på museene finner vi ofte ikoniske og historiske plagg fra mote- og drakthistorien.


Et ikonisk verk som eksisterer i dette krysningspunktet er Schiaparellis hummerkjole fra 1937, et samarbeid mellom den italienske designeren Elsa Schiaparelli og den spanske kunstneren Salvador Dalí. Schiaparelli var en stor tilhenger av surrealismen, og ideen til kjolen fant hun blant Dalís tidligere verk der hummeren var et gjennomgående motiv.[1] Dalí tegnet selv utgangspunktet for motivet som ble overført til plagget via silketrykk.

Elsa Schiaparelli. Woman’s Dinner Dress (1937). Silkeorganza og syntetisk hestehår, detalje av Salvador Dalís hummer. Philadelphia Museum of Art. Foto: Philadelphia Museum of Art.

Kjolen vakte enorm oppsikt da den først ble presentert, og den sto i sterk kontrast til datidens konvensjoner og ideer om god smak. Den hvite kjolen hadde rene linjer og få detaljer, noe som gjorde det massive silketrykket av det forvokste krepsdyret desto mer slående. Motivet begynte rett over skrittet og strakk seg nedover hele skjørtet. Folks skepsis ble antakeligvis forsterket av de erotiske konnotasjonene til hummeren, samt implikasjonene av dens plassering på skjørtet.

De voldsomme reaksjonene til kjolen ble også forsterket av konteksten rundt plagget. Plagget var et av 18 antrekk i brudegarderoben til Wallis Simpson, en amerikansk sosietetskvinne og forloveden til datidens konge av England, Edward 8. Simpson var en mye omstridt figur, og den britiske regjeringen og kirken motsatte seg ekteskapet med det resultat at kong Edward abdiserte tronen for å gifte seg med henne.[2] Da hun ble avbildet av fotografen Cecil Beaton i en åttesiders motereportasje i Vogue, iført kjolen på to av bildene, økte oppmerksomheten og furoren rundt plagget ytterligere. Det iøynefallende designet i kombinasjon med Simpsons karakter udødeliggjorde kjolen, som nå regnes som et av Schiaparellis mest berømte design. I dag er den eid av Philadelphia Museum of Art etter at Schiaparelli selv donerte den til museet i 1969.

 

Elsa Schiaparelli. Woman’s Dinner Dress (1937). Silkeorganza og syntetisk hestehår. Philadelphia Museum of Art. Foto: Philadelphia Museum of Art.

 

I nyere tid har krepsdyret ved noen få anledninger dukket opp igjen i Schiaparellis design, men motivet er brukt sparsommelig. Nåværende designer for merket, Daniel Roseberry, uttrykte varsomhet for å hente frem hummeren fra arkivet, i frykt for at det ville bli en i overkant åpenbar referanse.[3] Likevel fikk sjødyret en aldri så liten renessanse i fjor høst under visningen av vårkolleksjonen for 2024, der en tredimensjonell, kremfarget utgave klamret seg til skrittregionen på et blyantskjørt - en plassering tro til originalens provoserende ånd.


Litteratur:
[1] Fashion History Timeline. «1937 – Elsa Schiaparelli, Lobster Dinner Dress». Celestial Rubenstein. 06. 11. 2024.
https://fashionhistory.fitnyc.edu/1937-schiaparelli-lobster/


[2] Store norske leksikon. «Wallis Simpson». Jon Gunnar Arntzen. 06. 11. 2024.
https://snl.no/Wallis_Simpson


[3] Gonzalez, Tara. «Schiaparelli’s Lobster Skirt Is a Real Fashion Delicacy». Harper’s Bazaar (29. 09. 2023). https://www.harpersbazaar.com/fashion/fashion-week/a45359571/schiaparelli-spring-2024-lobster-dress/

 
Previous
Previous

Reisebrev fra New York

Next
Next

Å skjære ut kunsten