Ble hennes kunst en selvoppfyllende profeti?
Ana Mendieta, Untitled (Silueta Series) 1978, 17,1x24,8 cm. Gelatin Silver Print. © The Solomon R. Guggenheim Foundation, New York; Work: © 2022 The Estate of Ana Mendieta Collection, LLC. Courtesy Galerie Lelong & Co. / Licensed by Artists Rights Society (ARS), New York.
En dam av blod.
Utenfor en bygning.
Mennesker som går forbi.
Dette, som kunne vært starten på en krim, er heller en kort beskrivelse av et kunstverk. Det skulle med tiden i tillegg bli noe som kunne vært en profeti på kunstnerens død.
Ana Mendieta, kubansk-født, men sendt til USA som 12-åring som et av de 14.000 kubanske barn som i all hemmelighet ble sendt til Miami mellom 1960 og 1962. Allerede som 16-åring begynte hun å male ved å følge et program på universitetet i Iowa, hvor hun senere fullførte bachelor- og mastergrad i kunst og maling. Ved samme universitet tok hun, etter sin mastergrad i maling, en mastergrad i Intermedia-kunst under Hans Breder. Breder skulle bli viktig for utviklingen av Mendietas uttrykk i hennes kunstnerskap. Fokuset på studiet lå i utforskning av konseptkunst, land-art, video-kunst og performance. Verket som er nevnt i begynnelsen av denne teksten, er et verk hun produserte i denne tiden under Hans Breder, Moffitt Building Piece (1973). Utenfor sin inngang i leilighetskomplekset der hun bodde i Iowa City, hadde hun helt ut ku-blod, og fra avstand av filmet hun mennesker som gikk forbi for å se hvordan de reagerte. Ville noen av dem bry seg såpass at de stoppet opp for å undersøke hva som hadde skjedd der? Ville noen tilkalle hjelp? Ringe på døren?
Alle gikk forbi.
Da hun studerte Intermedia-kunst, omhandlet mange av verkene hun produserte vold mot kvinner. I Rape Scene (1973) gjennomførte hun en performance, også i sin leilighet, hvor hun var innsmurt i dyreblod, naken fra livet og ned og bundet til et bord. Døren stod på gløtt slik at man kunne gå inn og bli en del av performancen. Rundt Mendieta lå ødelagte ting og blodige klær spredt rundt. Rape Scene var en respons på en brutal voldtekt og mord på en ung kvinne i Iowa. Performancen varte i en time hvor Mendieta stod i samme positur, og i etterkant var det en dialog om verket med de som var til stede.
Etter en tur med universitetet til Mexico i 1973, ble hun interessert i ur-kultur fra Mellom-Amerika og karibiske ritualer. Hun produserte sitt første verk i Silueta-serien, som hun til sammen lagde over 200 verk til i løpet av sin karriere. Utgangspunktet var den kvinnelige figuren, ofte representert ved kunstnerens egen kropp, formet i leire, et omriss av kroppen, eller hun selv liggende på bakken tildekket av blomster – som en del av jorden. Gjennom sin bakgrunn fra Cuba hentet hun inspirasjon fra forskjellige Santería-ritualer i sine verk, og knyttet seg mest opp til Oshun, orichaen (tilsvarende hva en helgen er for katolikker) for femininitet, fruktbarhet og den ansvarlige overfor elver og bekker. Silueta-skulpturene ble formet på land og i vann ved bruk av forskjellige materialer fra naturen, som for eksempel blomster. Silueta-serien ble erstattet av feminine arketyper av forhistoriske kvinnefigurer, matriarkalske skulpturer og inngravninger på flater som hyllet naturens kontinuerlige gjenskapelse. Naturen, representert som en Gudinne, gjenskapt i en feminin figur, noe vi kjenner blant annet fra den kjente skulpturen Venus fra Willendorf. Alle disse verkene er i dag kun representert gjennom foto og videoer, og det var først etter et opphold i Roma i 1983, at hun begynte å lage permanente kunstverk. Hun fortsatte å lage de abstrakte feminine figurene, og materialiserte på denne måten Silueta-serien og tok den med inn i gallerirommet.
I 1979 møtte Ana Mendieta kunstneren og skulptøren Carl Andre, og de giftet seg i 1985. Mendieta, som i begynnelsen av sitt kunstnerskap skapte kunstverk som omhandlet vold mot kvinner, endte selv opp i et forhold som blant andre ble omtalt som stormfullt og turbulent.
Den 8. september 1985 ble Ana Mendieta funnet utenfor sin og Carl Andres bygning i Greenwich Village i New York. Om hun selv hev seg ut av vinduet, eller om Carl Andre kastet henne ut, er et ubesvart spørsmål for mange den dag i dag. Dette til tross for at han ble frikjent for mordet på henne i 1988. Carl Andre døde i januar i år, og svaret til hva som egentlig skjedde i 34. etasje på 300 Mercer Street på Manhattan står fortsatt åpent. På samme måte som forbipasserende gikk over og forbi pølen av blod i hennes verk Moffit Building Piece (1973), forholdt kunst-eliten seg til hva som “egentlig” skjedde der hun ble funnet utenfor hennes bygning i New York.
Ønsker du å lære mer om Ana Medieta kan du lese mer på disse nettsidene:
https://www.britannica.com/biography/Ana-Mendieta
https://www.guggenheim.org/artwork/5221