“Universitetets hjerte” på Blindern
Eksamensperioden er en slitsom tid for enhver student, og på dette tidspunktet, når sommeren har startet og kanskje alle endelig er ferdige med sine eksamener, slutter mange med den stressende og intensive læringen på bibliotekene. Og særlig i eksamensperioden foretrekker folk å studere ved biblioteker, slik at det kan bli tøft å finne en ledig plass. Studenter ved UIO er ganske heldige som har flere steder å velge mellom, slik kan alle finne sitt favoritt sted som passer dem best.
Her skal jeg fortelle dere flere interessante fakter om Universitetsbiblioteket på Blindern, Georg Sverdrups hus. Dersom dere ikke fikk vite om det fra noen andre, var han en professor i latin og gresk som sto i spissen for oppbyggingen av biblioteket i 1813.
Går vi tilbake i tid til 1994 får vi høre om en nasjonal arkitektkonkurranse for Universitetsbiblioteket på Blindern. Dette var et meget stort byggeprosjekt for hele nasjonen, for det skulle bli landets største vitenskapelige bibliotek. Med ordet “stor” mener jeg både i betydning og størrelse som skulle bli på ca. 17 400 m2.
Komiteen fikk 32 forslag, men vinneren ble Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor A.S. med Are Telje, Fredrik A.S. Torp og Knut Aasen. Komiteen hevdet at en av grunnene til at Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor vant var godt gjennomtenkt plassering av bygget og valg av utmerkede, men billige fasadematerialer. I tillegg til det var det en grundig utarbeidet bygningsplan som tydelig viste og fordelte ulike bygningsfunksjoner.
I hverdagens kjas og mas legger vi gjerne ikke stort merke til steder og bygninger som vi går forbi på vei til jobb eller studier. Derfor blir det vanskeligere for oss å markere vakkerhet rundt oss i nære bygninger og i naturen. Vi blir vant til dem. Vi bryr oss ikke om dem. Men jeg synes det finnes en god løsning - se på en by med en turists øyne! Dette tipset hjalp meg med å legge merke til den fascinerende utformingen på bibliotekets utside som har fire forskjellige og unike fasader på hver side.
Til alle de fire fasadene ble det brukt svart labradorstein, som ble polert i Italia. Hovedfasaden består av en kurvet glassfasade med parstilte rektangulære søyler og avrundede kanter som støtter takkonstruksjonen. Fasaden henvender seg til parken med flere trær, og portikoen med søylerader sender tankene til høye svarte trær som hjelper himmelen med å holdes oppe. Planen for bygningen er designet i form av et rektangel og en søylerad som ligger på en linje av rektangelet.
"Baksiden" av bygget er mer variert i farge og visuelt modulert i flere deler ved hjelp av forskjellige materialer og farger. For eksempel er det tresjalusier i en mangogul farge som er montert i første og annen etasje og i de små grønne vinduene. Det som er ekstra interessant er de ulike måtene arkitektene har klart å tilpasse biblioteket til universitetets omgivelser. Problemet var knyttet til fasadematerialet, siden alle andre bygninger hadde rød teglstein som hovedmateriale. Arkitektene løste problemet veldig smart. For eksempel brukte de de polerte labradorsteine og glassfasaden som kunne reflektere andre bygninger rundt biblioteket. De brukte også de grønne glassene som en del av “baksidens” vinduer som egentlig er av den samme grønnfargen som brukes i astrofysikkbygget.
Fasaden mot sør skiller seg fra de andre fasadene ved at den bryter den vanlige rektangulære formen med den spesielle takkformen. I tillegg brukes også de samme gule sjalusiene på tre store vinduer, men på sørfasaden er de større og har annerledes form enn den på “baksiden”.
Nordfasaden som er rettet mot festplassen er ganske enkel i forhold til de andre fasadene. Det som er unikt med denne fasaden er vinduene, som har varierende størrelser, og kobberdøren som ligner på hovedinngangs døra, men fortsatt er mindre i størrelse som et tegn på ekstra inngang.
Dessuten er biblioteket fylt med eksklusive kunstverk som gjør det til et enda mer spennende sted å befinne seg. For eksempel er det Kjell Torrisets kunstverk som smykker ut bygningens sørvegg i tre etasjer med 836 tavler som har et øye i sentrum på hver tavle.
“Øyne har en unik funksjon i og med at de viser til noe innenfor, på samme tid som de kan påvirke noe utenfor. De er punkter som tiltrekker seg oppmerksomhet, og har et spekter av uttrykksmuligheter i å karakterisere sinnstilstander.”
- Kjell Torriset, s. 313
Det andre fascinerende kunstverket er Paul Brands dør med faste kobberrelieff som åpner vei fra inngangshallen til biblioteket. Dørene på begge sider er lagd i form av et sett med 3 x 6 firkanter. Ifølge kunstneren har kvadratene motiver av magiske firkanter og inneholder forskjellige betydninger og verdier som tall, skrift, trykkekunst også videre. De magiske kvadratene inneholder enda mindre kvadrater. Men hele døra er lagt på en måte slik at summen av kvadratene i de horisontale radene er lik summen i de vertikale radene og summen i diagonalene.
Hvis jeg klarte å fange deres interesse, kan dere få mer informasjon om universitetets område i boken “Monumentalarkitektur i Oslo” av Kari Hoel. Denne fengslende boken inneholder også interessante fakter om Kongens Slott, Vigelandmuseet og Kunstnernes hus.
Litteratur
Hoel, Karl. Monumentalarkitektur i Oslo. Bergen: Vigmostad og Bjørke As, 2008.