Den lille røde. Noe mer enn man kan se med det blotte øyet
Foto: Karyna Masan
Så lenge det fins historier å fortelle
Så lenge det fins folk
Så lenge det fins telefoner
er det håp.
– Lars Saabye Christensen, s.126
Som en utlending, ble jeg overrasket første gang jeg så en rød telefonkiosk på gata i Norge. Ordene “rød telefonkiosk”, sammen med det rød-blå skiltet “Underground” er noe jeg alltid assosierte med London. Slik har det vært fra første gang jeg og mine klassekamerater pugget den velkjente faktasetningen “London is the capital of Great Britain”.
Da jeg åpnet døren til en gammel telefonkiosk dekorert med ulike fargerike banneord overalt (som jeg ikke visste hva betydde, men fortsatt kunne gjette meg til) ble jeg enda mer overrasket over å finne hyller med bøker. Jeg ble fortalt at man kan låne en bok derfra, samt legge igjen sin egen bok for andre å lese. Lite visste jeg at røde telefonbokser faktisk har en mye dypere betydning for nordmenn enn bare et sted for å dele bøker.
Kiosker har ikke en lang historie, men de besitter mange hemmeligheter og fortellinger – og hvis de kunne, hadde de fortalt mange både hjerteskjærende og morsomme historier fra folks liv.
Foto: Karyna Masan
I boka “Norges lille røde” deler folk sine kjære minner knyttet til de lille røde kioskene. Én fortalte hvordan de snek seg ut av huset for å gå og ringe en kjæreste, en annen fortalte hvordan kiosken en gang i barndommen reddet dem i en forferdelig og farlig situasjon. Det finnes til og med historier om de som trivdes med å stå i kø utenfor telefonkiosken for å tyvlytte til andres samtaler.
Mange rakk å skape minner med kiosken på kort tid, selv om innovasjonen er ganske ung. David Brand forteller i boka "Norges lille røde" at befolkningen i England og Sverige allerede på 1920- og 30-tallet kunne utnytte seg av slike telefonbokser, som fungerte døgnet rundt. Telefonkiosken-prosjektet i Norge derimot, ble ikke realisert før i 1932, da konkurransen blant norske arkitekter først ble satt i gang. Oppgaven var tung å løse siden den stilte mange krav til design, funksjonalitet, materialer, størrelse og mer, slik at den nye telefonkiosken kunne plasseres ferdig montert i alle kanter av Norge. [1]
Det ble arkitekten Georg Fredrik Fasting som vant den skjebnesvangre konkurransen med sitt forslag til telefonkioskens utforming, som han kalte "Riks". Hans funksjonelle og moderne design var veldig forskjellig fra den ikoniske telefonboksen i England, som hadde en mer gammeldags form med grunnlag i Big Ben og Kongehuset. Designet var så vellykket at utenlandske aviser skrev om Norges nye telefonboks – senere ble den røde kiosken nominert til prisen for århundrets arkitekturikon av DOCOMOMO.[2]
I andre halvdel av 1900-tallet hadde folk stort behov for kommunikasjon, og de fleste hadde ikke råd til å ha en egen telefon hjemme. Derfor ble kiosken flittig brukt,og alle utnyttet den på sin måte etter sitt eget behov. Men felles for alle var forståelsen av at telefonkiosken ble en viktig møteplass for deres tid. Den ble faktisk så integrert i nordmennenes liv at de kjempet og protesterte for å stanse demontering og fjerning av gamle telefonkiosker, som Telenor ønsket å skifte ut med nye. [3]
“Folk klaget når de ikke hadde en telefonkiosk som nærmeste nabo. Folk klaget når kiosken var i ustand eller tilgriset. Folk klaget når kiosken ble borte.”
- David Band, s. 109
Foto: Karyna Masan
Etter protestene avgjorde Telenor å skape en “Verneplan for Telenors bygninger og installasjoner" for å bevare bygninger som hadde nasjonale, historiske og kulturelle særtrekk.[4] Dette var på grunn av hvor mye folket verdsatte telefonkioskene og minnene de delte med disse stedene; så mye at det ble en del av deres identitet; så mye at det ble et nasjonalt kulturminne.
I dag finnes det 100 vernede eksemplarer av telefonkioskene i ulike kommuner og fylker. Det finnes også en liste over adresser til kioskene på nettsiden https://telenorkulturarv.no/telefonkioskene/adresser .
Og, hvis interessen for å vite mer om telefonkioskene har oppstått, vil jeg anbefale å lese den fantastiske boka “Norges lille røde - historien om telefonkiosken” av David Brand som inspirerte meg til å skrive denne teksten.
Litteratur:
[1] Brand, David. (2007). Norges lille røde - historien om telefonkiosken. Norsk Telemuseum, 34-40.
[2] Brand, Norges lille røde, 132.
[3] Brand, Norges lille røde, 104-109.
[4] Brand, Norges lille røde, 128.