Kunst, teknologi og kontemplasjon i regnet
Rain silhouette in black and white. Dancing in the rain. 5257 x 3485bp. Av KingmaPhotos. Fra Adobe Stock.
Kan du se for deg at du kan gå inn i en kraftig regnbyge, men likevel forblir helt tørr?
Om jeg forteller deg at i en ørkenstat, en syv timers flytur unna, finnes det et sted hvor det regner hele tiden og du kan kontrollere regnet; - ville du trodd meg da?
Dette er kjernen i Rain Room (2012), en installasjon av Random International som fenger både kunst- og teknologientusiaster. Ved å kombinere sanseerfaringer med banebrytende teknologi inviterer Rain Room deltakere til å navigere i en koreografert regnbyge, der persepsjonen av kontroll og natur utfordres.
Grunnlagt i 2005 av Hannes Koch og Florian Ortkrass, er kunstnerkollektivet Random International kjent for å utforske menneskelig atferd gjennom interaktive installasjoner. Deres verk kombinerer ofte robotikk, programmering og kinetiske elementer for å utforske temaer som bevissthet og autonomi. Rain Room springer ut fra en fascinasjon for menneskelig påvirkningskraft i en stadig mer automatisert verden. Installasjonen stiller spørsmål ved menneskets ønske om å beherske naturen. Deltakerne, som kan stoppe regnet gjennom sine bevegelser, møter en illusjon av kontroll samtidig som systemets begrensninger, som f.eks. at raske bevegelser likevel fører til at en blir våt, avslører vår begrensede makt over miljøet. Denne dynamikken mellom verk og publikum kan få oss til å tenke tilbake til 1900-tallets kinetiske kunst og deltakelsesorienterte verk, som Yoko Onos interaktive kunst, men løftes til nye høyder gjennom sanntidsrespons.
Rain Room er et teknologisk mesterverk. Et nettverk av bevegelsessensorer overvåker publikums posisjoner for å regulere vannstrømmen på et begrenset område. Resultatet er en dans mellom det organiske – fallende vann – og det algoritmiske. Til tross for sin kompleksitet unngår installasjonen å gi intrykk av sterilitet; til tross for at systemet kontunerlig resirkulerer 2 500 liter renset vann per minutt.
Etter debuten på Londons Barbican i 2012, har Rain Room vært utstilt på MoMA (2013), LACMA (2015) og i Shanghai (2018), med millioner av besøkende. Dens universelle appell ligger i tilgjengeligheten – ingen forkunnskaper innen kunst er nødvendig for å oppleve verket. Publikum ventet i timevis for å oppleve muligheten til å utfordre regnet. I sosiale medier ble det fort populært, og #rainroom har gjort at flere som kanskje vanligvis ikke besøker utstillinger, oppsøker installasjonen.
I Sharjah har installasjonen fått en fast plass for fremtiden, i en egen bygning som kun rommer denne installasjonen. Installasjonen tillater maks syv personer av gangen i rommet. Jeg var heldig ved at vi var alene i installasjonen og kunne være der så lenge vi ville. Ensomheten i rommet forsterket opplevelsen betydelig. Uten forstyrrelser kunne man fullt ut utforske bevegelsenes innvirkning på regnet, lyden av vanndråper som faller rundt en og lyset som bryter gjennom vanngardinene.
Denne ro og frihet til utforskning ga muligens en mer meningsfull opplevelse enn å dele rommet med mange andre.
Hva sitter jeg igjen med etter å ha gått rundt der i regnet? Er Rain Room noe mer enn en kul gimmick? Rain Room reiser interessante spørsmål om menneskets forhold til naturen. Installasjonen gir en illusjon av kontroll over naturkreftene, men minner oss samtidig om vår sårbarhet overfor dem. I lys av dagens klimautfordringer får verket en ny og sterkere relevans, og inviterer til refleksjon over den skjøre balansen mellom oss og miljøet. Opplevelsen utfordrer våre instinkter. I stedet for å løpe fra regnet, beveger vi oss sakte og kontrollert inn i det - en metafor for hvordan vi kanskje bør tilnærme oss naturens krefter med større respekt og omtanke. Rain Room er dermed ikke bare en fascinerende teknologisk demonstrasjon, men et verk som inviterer til dypere refleksjon over vårt forhold til naturen og vår plass i den.
For å se video fra Utstillingen mens den ble vist på Barbican Centre i UK se på denne lenken fra Youtube: Random International: Rain Room
Foto: B.A. Hermo