Natur i krise – Et nytt perspektiv på kunstnerskapet til Vincent van Gogh

 
Isabel Trandum

På The Metropolitan Museum of Art i New York henger “Wheat Field with Cypresses” av Vincent van Gogh. Det er vanskelig å komme til på grunn av alle menneskene som filmer maleriets detaljer med mobiltelefonen. Et tykt lag med maling danner organiske former som stikker ut av lerretet. Under en himmel med bølger av blåfarger, ser vi en gul hvetegård med grønne trær som bøyer seg for vinden.

Vincent van Gogh, Wheat Field with Cypresses, (1889). Olje på lerret, 73.2 × 93.4 cm, The Metropolitan Museum of Art 

Når du hører navnet Vincent van Gogh, tenker du kanskje først på hans tragiske karriere, øret hans, eller de verdensberømte maleriene “The Starry Night” og “Sunflowers”. Maleriene har den gjenkjennelige og distinktive malerstilen til van Gogh – former av ulike, sterke farger fungerer som små puslebiter og danner et større bilde. Sentralt i komposisjonene står ofte naturen.

Van Gogh forelsket seg i naturen og skrev flere kjærlighetsbrev til den. I løpet av hans 10 år lange kunstnerskap utformet han flere malerier med en ekspresjonistisk fremstilling av naturen.

Kunstneren levde i og etter den industrielle revolusjon på 18oo-tallet, og dette preger tydelig  noen av motivene. Likevel er det kun et lite utvalg av bilder som speiler tiden han levde i. Sett i lys av dagens klimakrise og naturtap, samt hvilke konsekvenser industri har fått for natur, kan bildene betraktes i et nytt og svært aktuelt perspektiv.[1]

Men må kunst være i tråd med nåtiden og må den reflektere over store politiske og samfunnsmessige spørsmål? Det blir opp til tolkeren og kunstens mottaker. Det er kjent at van Gogh hadde utfordringer med sin mentale helse og tragisk tok sitt eget liv før hans  karriere virkelig tok av. Dette kan forklare de melankolske stemningene og den ekspresjonistiske stilen – for han handlet det om følelser og indre liv. Følelsene styrte penselstrøkene og fremstillingen av naturen i bildene.

I det jeg står ovenfor “Wheat Field with Cypresses” på The Met, undrer jeg over om van Gogh kan knyttes til nåtiden og om kunsten hans reflekterer en krise i vårt eget samfunn. Kunsten til van Gogh gikk inn i menneskets sinn og ifølge noen gikk den også utover i komplekse samfunnsspørsmål som for eksempel omhandler klima- og natur. Uansett hvilken tilnærming man har til kunsten hans, er van Goghs seksjon på museet i New York stappfull av mennesker som trekkes mot den stemningsfulle naturen og motivene som fortsetter å bevege oss.


Litteratur:

[1] Lobel, M. (2024). Van Gogh and the End of Nature. Yale University Press.

 
Previous
Previous

Stille flyter Ofelia der pilegrenen brakk

Next
Next

En fransk skandale