Kroppens fargepalett
Av Clara Brente
Sex. Seksualitet. Sexy. Hva er sexy? Jeg synes fargen rød er sexy. Det er en universal tanke, vil jeg tro. Samtidig er «sex» et av de mest flytende begrepene vi har i dag. Alle har sin egen definisjon. Det er altså ingen steder å sette de to strekene under. Men hvorfor er akkurat den røde fargepaletten sexy? Hva får rødt oss til å føle, hva assosierer vi med rødt? Rødt er hud, hår, blod og hjerte. Rødt får oss til å tenke, til å skinne. Den får oss til å se glødende, sensuell og attraktiv ut. For det er vel akkurat det sex handler om – tiltrekning? Vi blir tiltrukket av personlighet, klesstil, utseende og stemning. Denne stemningen trenger ikke nødvendigvis kun kobles til stemningen mellom aktørene. Det handler også om rommet. Hvordan er belysningen, er det dimmet eller helt mørkt? Hva slags materialer er rundt, en hard kjøkkenbenk eller en myk sofa? Og er fargen på veggene beroligende, eller intens og forstyrrende? For å få gode konnotasjoner til «sex» i rom og interiør er det flere brikker som må falle på plass; fargepalett, materialbruk og romforståelse.
Spørsmålene mine snirkler seg rundt «seksuelle farger i et rom» før jeg ringer Heidi Pettersvold Nygaard. Hun er utdannet interiørarkitekt, og arbeider som det i dag. Likevel er det hennes personlige entusiasme for farger som interesserer meg. Hun inviterer meg inn til en prat om hennes personlige meninger rundt temaet «sex», og hvordan det knyttes til farge i rom og interiør. Vi sitter i stuen hennes, og selvfølgelig er fargen på tekoppene våre røde.
Heidi er glad i varme farger; rød, oransje, rosa, til og med korall, men hva er hennes personlige forhold til farger og hva får det henne til å føle? Og hva betyr farger for henne?
Jeg holdt på å si at det betyr alt, men det kan jeg jo ikke si, for da høres det ut som at jeg ikke er opptatt av noe annet. Men det er veldig lite som jeg gjør, og tenker på, som ikke farges av farge. // Jeg pleier å stemme dagen min med farge. Det gjør jeg utfra hvordan dagen min skal se ut. Jeg støtter meg på farge; på klærne mine, lakken på bilen min, og dekselet på mobilen. Jeg tar i bruk farge i situasjoner der det kan hjelpe meg med utfordringer som kommer.
Av Clara Brente
Heidi viser at farger er avgjørende for hennes start på dagen, men hun er samtidig tydelig på at alle ikke er like. Heidi må starte dagen sin med rødtoner fra topp til tå. Det fikk meg til å tenke over at farge er utrolig personlig. Jeg trenger fargen grønn i min hverdag. Grønt er friskt, levende og ærlig. Det er blitt en del av meg. Kan farger kobles til individualitet?
Definitivt. // Farger kan brukes aktivt for å bygge opp en stemning. // Blått er ofte i seriøse, eldre bedrifter. For eksempel i logoen til Høyre, og den røde rosen i Arbeiderpartiet. Det handler at man har tillagt en farge til noen begreper. // Det tradisjonelle norske er fargene fra naturen. Tenk på bunaden. // Man kan også føle at rolige, mindre intense farger gjør deg konsentrert. Men det handler om hva som får deg til å trives. // Jeg har vokst opp med psykedelisk mønster på kjøkkengardinene på 70-tallet. For meg er det en tid som er bak meg. // Nå skal jeg skape noe nytt. // Jeg vil heller omgi meg av farger som beveger meg. Mange blir slitne av min korallrosa trapp, jeg trives med den. // Vi har forskjellige reaksjonsmønster til alle farger. // Min påstand er at man kan tørre å tilsette intense farger i forbipasserende områder. I en heis, på en fasade på vei til jobb. Da går man forbi og bestemmer seg om man liker den fargen eller ikke. // Et trygt rom for de fleste handler om taktilitet, myke materialer. At det er tydelig at noen har vist en omtanke.
Jeg oppdager at det er én følelse som går igjen hos alle mennesker uavhengig av deres fargepreferanse - trygghet. Ingen ønsker å oppholde seg et sted som føles utrygt, klaustrofobisk eller innestengt. Samtidig kan taktilitet være en viktig faktor i et seksuelt rom. Igjen handler det om individuelle preferanser, for noen kan en utrygg, fremmed stemning være akkurat det som tenner. For andre er en romantisk stemning det som fungerer best. Hvis man ser forbi preferansene i et øyeblikk, vil alle mennesker forbinde farger med sine egne opplevelser, og etter hvert utvikle preferanser. Selv om Heidi kun forteller fra sitt eget perspektiv, ønsker jeg å høre mer om hvordan hennes yrke arbeider med farge. Hva tenker hun farger betyr ut i fra sitt perspektiv som interiørarkitekt?
Hvilken betydning? Åh, den har mange. Farge er så subjektivt. // Farge er med på å utløse en eller annen følelsesmessig reaksjon, bevisst eller ubevisst. Det er helt klart. Den er et av de kraftigste virkemidlene vi har. // Derfor velger noen bort farge, fordi de ikke vil utsettes for slikt. // Farger kan løfte deg, eller trigge noe. Psykologer velger for eksempel naturlige farger, for de resonnerer nesten i alle mennesker. For farger hentet fra naturen er sjeldent feil. // Den skarpe røde fargen brukes for å skape voldsomme reaksjoner. Det er veldig krig og kjærlighet. Det kan bli sex, og det kan bli aggresjon. // Hvis du ikke har sett den serien med David Attenborough og farge, da må du se den. Jeg tror den heter «Color of Nature». Helt fantastisk. // Interiørarkitekter handler om avgrenset rom. Modulering av volum. Og romfunksjon. // Farger er et verktøy på samme måte som stål, tre og glass. På samme måte kan vi interiørarkitekter tegne et rom med farge. Noen farger gjør rom mindre, og andre større. Fargen kan manipulere følelsen av rom og volum. // Men ofte er farge en atmosfæreskaper i en sammenblanding av materialitet, funksjon, farge og lys.
Interiørarkitekter arbeider altså sammen med både kollegaer og kunden for å utvikle en fargepalett som de kan trives i. Heidi nevner at fargen er et av hennes viktigste verktøy. Hun kaller verktøyet sitt for en atmosfæreskaper. Jeg forstår etter hvert at farge i rom og interiør virkelig er en ´hit or miss´. Enten vil du oppsøke atmosfæren i rommet, eller så vil du unngå den. En stor atmosfære forskjell fra et historisk perspektiv på rom og farge er de antikke templene i Athen. De var fulle av farger da de først ble bygget. I løpet av disse tusener av år har vi utviklet en fargekompetanse; både i bruken av fargepigmenter, men også i produksjonen av dem. Heidi forteller litt om historien til farger.
Farge er naturpigmenter i jorda. // Vi finner farge i biller, i havet, i rødbet, i urin. // Det ble en utrolig stor bruk av farger, så ble det en stor industri, og det ble dyrt å utvinne. // Naturlige fargepigmenter er ikke helt identiske. Men når de fremstilles mekanisk, da kan man finne akkurat den samme fargen om og om igjen. Fargen er systematisert. // For noen er de naturlige pigmentene de fineste. // Alt som er ferdig laget, er presist og avgrensa. Det skal være rødt, ikke lys-rød, men «rød». // Det skal ikke se berørt ut. For at fargen ikke skal forandre seg, må giftstoffer legges til for å kontrollere fargen. // Men da kan man ikke lenger lese historien til fargen. Hvorfor er ikke det en verdi i seg selv? // Da brukes det materialer som kan kontrolleres, som er forutsigbare, som glass og betong. // Farger og materialer bør få lov til å «eldes med verdighet», på samme måte som mennesker får lov til. // Det jeg synes er mest spennende med fargen, er reisen den har hatt.
Hvorfor er det sånn at materialer og farger ikke får lov til å eldes på samme måte som mennesker gjør. «Det naturlige er faktisk det fineste». I stedenfor å restaurere et gammelt møbel, så kan vi heller bruke ripene og de falmede fargene til å lese historien til møbelet. På den måten kan vi nesten sammenligne syntetiske pigmenter med botox – de er begge en ´quick fixs´.
Av Clara Brente
For å ta opp tråden på denne stemningen som jeg skrev om tidligere i teksten, må vi også nevne miljø. En seksuell stemning ses ofte på som en luksus i hverdagen, eller noe utenom det vanlige. På den måten tiltrekkes en av det du ellers eksponeres lite for. I Norge tiltrekkes mange av varme om vinteren, og derfor kan vi tenke oss at noen nordmenn tenker på en peis som en romantisk atmosfæreskaper. Men vær obs, dette gjelder ikke for alle i verden, og heller ikke for alle i Norge, fordi sex er individuelt. Samtidig assosierer vi visse rom, miljøer og destinasjoner med sex. Hvorfor er for eksempel dette ikoniske «red room», sett på som et seksuelt rom?
Når vi ser opp igjennom historien så finnes det noen innlærte ting som at rød er kjærlighet, krig og blod. // Klassiske bordeller har mørke farger og fravær av belysning. Det er ofte sånn det er presentert. Sex er ikke ulovlig, men sånne steder var ikke alltid der du ville bli sett. // I bordeller bruker de tyngre tekstiler. Før var det tekstiler som folk flest ikke gikk med. Det var noe ekstraordinært. Varmt, lunt, og det å kunne forsvinne ned i myke tekstiler. // I «red-light districts» er det røde lys som viser hvilke tjenester som selges. // Jeg tenker, hva skal til for at du føler deg vel? Mange liker ikke at det er kaldt eller for lyst, da oppleves det utfordrende. Det er lettere med dempet belysning, varme farger, varmt i rommet. Det trigger en følelse av velbehag i større grad enn iskaldt og hardt. // Men det finnes også klubber som liker å ha det sånn. // Det kommer an på hva man liker. // Om rødt på soverommet, eller rødt i leiligheten din gjør at du kommer i en erotisk stemning, er jeg usikker på.
Rød er lik sex. Eller hva? Det er interessant å høre fra Heidi hva hun tenker om denne klisjéen. Hvilke farger kobles til sex eller seksuelle følelser? Og hvorfor er det sånn?
Nok en gang handler det om personlige preferanser. // Sex handler mye om kjemi, attraksjon, og ofte mye om det visuelle. Det visuelle blir da kropp. Hvilken farge har kropp, liv og kjønn? Hudtoner, rødlige farger, og blålige farger. Opphisselse - blodet går fortere. // Samtidig kan en grønnfarge eller blåfarge også gjøres varm. Det kan tilsettes rødt, hvitt eller grått og gjøres mystisk. // Jeg tenker at de fleste dempa farger kan få ned tempo, legger en tyngde, og nok en gang skape en tydelig trygg ramme. // Orgasme, der kan det skje ganske mye rart. // Noen vil ligge under dyna, andre vil være på en fjelltopp når de har sex. // Musikk gir ulik stemning, det samme gjør farger. Spørsmålet er: hva er stemningsskapende for deg?
Jeg merker at det som atter igjen tar oss tilbake til hva seksuelle farger er, er de personlige preferansene. Vi har alle vokst opp i forskjellige hjem, forskjellige kulturer og hatt forskjellige seksuelle opplevelser. På den måten er det ikke sikkert at vi finner en universal farge for sex. Jeg opplever at «den» seksuelle fargen er like flytende som definisjonen av sex og seksualitet. Jeg vil si at det ikke er mulig å bestemme seg for én farge. Likevel klarer Heidi og jeg å konkludere med at den fargepaletten som skaper flest assosiasjoner til det visuelle rundt sex, kropp og kjønn; er kroppens fargepalett.