Enda en fransk filosofs bekjennelser om sex, død og kunst

Den hellige Teresas ekstase (1647-1652) av Giovanni Lorenzo Bernini. Fotograf Weston Westmoreland.

Sex og død. To forskjellige ting? Å nei da, de er søstre i følge Georges Bataille. ‘For en syk fuck’ tenker en kanskje da, men la meg forklare hva han mener. Via boken Erotism: Death and Sensuality uttrykker Bataille flere ideer som kan knyttes opp til visualitet og kunst, så det måtte jeg se nærmere på. 

I første omgang burde jeg kanskje starte med hva Bataille faktisk sier i Erotism: Death and Sensuality, eller Erotismen som boken heter på norsk. 

Bataille mener mennesker er uregelmessige skapninger. Vi føler oss alene fordi ingen andre kan kjenne hvordan vi faktisk føler oss. Alt det der vissvasset om at ingens følelser er like osv. Derfor lengter vi etter regelmessighet, altså kontinuitet, for å overvinne denne uregelmessigheten i oss. Vi søker etter kontinuitet i relasjoner til andre mennesker. Ut i fra dette kan man dra en forklaring på hvorfor vi blir seksuelt tiltrukket av andre mennesker; vi ønsker å kobles til en annen for å skape kontinuitet. Altså, følelsen av regelmessighet med et annet menneske. 

Så drar Bataille døden inn i dette. Han mener at å søke etter regelmessighet ikke betyr at man har mulighet til å oppnå det. Så når vi søker lurer vi bare oss selv. For vår eneste mulighet til å faktisk oppnå regelmessighet/kontinuitet er via døden. Ja, du må FAKTISK dø for å oppnå det du søker etter i livet. Det er kanskje en liten trøst for de med dødsangst, en oppnår tydeligvis noe ved døden om man følge Batailles tankerekke. 

Likevel er denne lengselen etter kontinuitet et dilemma ettersom det får oss til å søke til døden, selv om vi VIL leve. Vi søker altså etter en følelse BARE død kan gi oss. Eller kan vi oppleve den mens vi lever? Her kommer Batailles freudian slip; sex er et alternativ til død. En har kanskje hørt “La petite mort”? At orgasme er litt som en liten død. Bataille mener i alle fall at sex har likheter med døden siden den er en del av den mer irrasjonelle delen av livet og noe en ikke helt kan begripes fullt ut. Død er ikke noe vi klarer å definere eller forstå 100%, det er akkurat dette som får oss til å være så utrolig fasinert av den. Fascinasjon for sex er bare en mini versjon av fascinasjon for døden. Betyr det at deltakerne på Fuckboy Island egentlig er suicidale?

Nei. Bataille er veldig konseptuell og vil mer frem til at sex og døden er konsepter mennesker har litt vanskeligheter med å begripe (han har ikke basert seg på sexologi i Erotismen, så om det er det en vil lese om er ikke dette boken for deg). Derfor er døden og sex søstre, men døden er selvfølgelig storesøster. Det faktum at jeg bruker veldig gjenkjennelige hverdags eksempler som søstre som personifikasjon for døden og sex beviser egentlig litt Batailles beskrivelse; vi har vanskeligheter med å begripe både sex og død. 

Sex og død i kunsten

Det er flere kunstverk som passer godt inn i Batailles korrelasjon mellom sex og død, men jeg har valgt å fokusere på et spesielt interessant eksempel - Berninis Den hellige Teresa i ekstase. Denne skulpturen sto ferdig i 1652 og viser beretning om Teresas møte med Gud. Det er ikke nytt at helgener er koblet til døden, det er på en måte hele poenget med de. Likevel er hennes beretning preget av noe man kan se på som en sensuell opplevelse. 

Den hellige Teresas ekstase (1647-1652) av Giovanni Lorenzo Bernini. Fotograf Weston Westmoreland.

Beside me, on the left, appeared an angel in bodily form (...) He was not tall but short, and very beautiful; and his face was so aflame that he appeared to be one of the highest rank of angels, who seem to be all on fire (...) In his hands I saw a great golden spear, and at the iron tip there appeared to be a point of fire. This he plunged into my heart several times so that it penetrated to my entrails. When he pulled it out I felt that he took them with it, and left me utterly consumed by the great love of God. The pain was so severe that it made me utter several moans. The sweetness caused by this intense pain is so extreme that one cannot possibly wish it to cease, nor is one's soul content with anything but God. This is not a physical but a spiritual pain, though the body has some share in it—even a considerable share.

Slik beskriver Teresa opplevelsen selv, gjengitt i boken Bernini av Howard Hibbard. Om man opplever at man leser innuendos i hennes egen berettelse trenger man ikke å bekymre seg. Fordi det er noe med Teresas sin ord som har fått flere til å oppfatte det slik. Blant dem er Bernini som ble inspirert av denne beretningen, og av den inspirasjonen lagde han denne kjente skulpturen av Teresas ekstase som står i Santa Maria della Vittoria kirken i Roma. Og etter å ha lest dette er det nesten umulig å ikke se det orgasmiske fjeset til Teresa i Berninis skulptur. Hvordan hennes lukkede øyne og åpne munn former seg til et stønn av å bli spiddet i hjerte av englene gjentatte ganger. Skyen dette foregår på understreker hennes velbehag ved å elevere henne opp fra jorden. Det er også veldig interessant hvor sensuelt dette kan vær med tanke på hvor lite vi egentlig ser av henne. I motsetning til mange barokke statuer av kvinneskikkelser er Teresa veldig tildekket. Det enest vi får se av hennes kropp er en hånd og hennes nakne føtter. Dette viser at det er sensuelt og ikke egentlig så veldig seksuelt. Litt som Bataille; fokuset er ikke på seksualitet, men på det spirituelle med sex og sensualitet. 

Ifølge bataille er det ikke rart å sammenligne denne dødelige akten av å spidde noen i hjerte gjentatte ganger med sex. Måten Teresa forklarer sin visjon er med på å understreke hvor ekstraordinært denne opplevelsen var. I likhet med Bataille beskriver hun ‘sex’ som et konsept og ikke den fysiske akten. Det er ikke eksplisitt, men åndelig. Det er nesten som om hun beskriver at opplevelsene hennes ga henne et øyeblikk med denne regelmessigheten eller kontinuiteten Bataille mener vi søker etter gjennom hele vårt uregelmessige liv. Og hun opplevde det gjennom en egentlig dødelig akt som blir lest sensuelt. Kanskje denne fremstillingen av sex i både Batailles ideer og Teresas visjon er en måte å gjøre en spirituell ide om død og hva som kommer med den til noe profant. Gjennom livets realiteter og oppnåelig menneskelig erfaring, som sex er, forklarer de noe så intenst konseptuelt og overjordisk. 

 Avsluttingsvis må jeg presisere at Bataille favner bredt i boken Erotismen, men jeg ønsket å dele det jeg hang meg opp i og opplevde han alltid kom tilbake til - sex og død. Jeg vil også påpeke at Bataille har skrevet flere bøker om sex, død og vold og dets relasjon til det visuelle. Om jeg skulle ha anbefalt bøker av denne filosofen hadde ikke Erotismen stått øverst på listen. Jeg vet dette ikke er en godt nok grunn, men jeg opplevde Bataille som veldig fransk. Du vet; glad i eksistensialisme, her i form av å dvele på døden. Og i likhet med mange andre franske oversettelser er det rett og slett rart og tidvis forvirrende. Ofte virker det så komplisert, men så er det egentlig ganske simpelt. Kanskje nøkkelen er å lære seg fransk, så slipper men disse oversettelsene. Jaja, les heller et sammendrag om du er interessert. 

Litteraturliste:

Bataille, Georges. Erotismen. Oslo: Pax Forlag, 1996.

Georges Bataille. Geir Uvsløkk, red. Store Norske Leksikon. Fjerde utgave. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2005–2007.

Buvik, Per. Georges Bataille. Oslo: Gyldendal, 1998.

Farmer, Julia.”“You Need But Go To Rome”: Teresa of Avila and The Text/Image Power Play”. Women's Studies, An inter-disciplinary journal 42, no. 4 (April 2013): 390-407.

https://www-tandfonline-com.ezproxy.uio.no/doi/full/10.1080/00497878.2013.772865

Hibbard, Howard. Bernini. Harmondsworth: Penguin, 1965.