THE ODDER EROTICA
Den 27 år gamle Maria Pasenau har tatt den norske samtidskunstscenen med storm. Hun har flere soloutstillinger bak seg, både innenlands og utenlands, og allerede i 2019 ble hun innkjøpt til Nasjonalmuseet, som tidenes yngste. Det er tydelig at Marias intime, rå og upolerte uttrykk har truffet en nerve. Hennes nyeste prosjekt, «The Odder Erotica» som åpnet kunståret på Trafo Kunsthall, er en feiring av selvutforskning og erotikk. Vi tok en prat med Maria om onani, skamløs gnikking, og det å ha kontroll over egen seksualitet.
Vil du fortelle litt prosessen bak utstillingen “The Odder Erotica”, og hva som fikk deg til å dykke inn i erotikken?
Prosessen bak utstillingen startet med at jeg fikk en annen tilnærming til sex og erotikk da jeg flyttet fra Oslo til Odda i 2020. Alt var annerledes her, energien også. Jeg måtte roe helt ned, og ta meg tid til å ta inn alt rundt meg. Det er fantastisk natur her, og jeg opplevde den som veldig erotisk. Siden jeg flyttet hit alene etter et brudd, var «anti-social sex» det mest tilgjengelige. Det handlet om å bruke tid for å komme i en erotisk stemning. Og det er det erotiske jeg er mest opptatt av, for det rommer så mye mer enn bare sex og kropp. Har kropp så mye å si egentlig? Må kropp i det hele tatt være med i bildet? Det var disse tingene jeg begynte å undersøke, og som endte opp med å bli en viktig del av «The Odder Erotica». I utstillingen har jeg blant annet laget en erotisk film helt uten kropp, som viser at det som er bak øyelokkene også kan være del av den erotiske opplevelsen. Dersom du er til stede i hodet er det så mye spennende du kan gå inn i enn bare den «tekniske sexen». Sex, både med og uten andre, er jo en utløsning av energi som har bygd seg opp, og det er så sunt! Jeg tror rett og slett det er sinnsykt bra for helsa!
Utstillingen presenterer noe av reaserchmaterialet som har vært viktig i arbeidet med den. Hvordan startet denne prosessen?
Reaserchprosessen startet med at jeg oppdaget Anaïs Nin og hennes bok Delta of Venus, med erotiske noveller. Jeg ble veldig fascinert av den, og elsket hvor leken og ufiltrert den var, samtidig som den inneholdt så mye følelser. Selv om novellene handlet om kropp, var det ikke snakk om noen spesifikke personer. Det gjorde at jeg kunne dikte opp og se for meg hvilken som helst kropp. Etter å ha lest Anaïs Nin, fikk jeg lyst til å skaffe meg et erotisk bibliotek. Jeg begynte å samle på forskjellige erotiske bøker, og har planer om å samle videre og utvide biblioteket. Jeg gleder meg til å fortsette reaserchen!
Hva mener du gjør sex til et interessant tema i kunsten?
Jeg jobber med det jeg blir fascinert av og som opptar meg, og det siste året har det handlet om å vinne tilbake min egen, selvstendige seksualitet etter bruddet med kjæresten. Jeg tenker at hvis det er et viktig tema for meg, så er det kanskje viktig for andre også. Det å fokusere på erotikken og alt rundt, som natur, tekstur, form og lys, i stedet for den pornografiske sexen, ble min vei inn. Det er jo ikke noe revolusjonerende, men for meg har det vært viktig å utforske kvinnen som tilfredsstiller seg selv og å vise frem det som fortsatt er ganske tabu.
Kjenner du selv på noen tabuer knyttet til sex i forbindelse med kvinnelig seksualitet?
Jeg har kjent på det tidligere. Det er også derfor jeg ønsket å ta tak i det med denne utstillingen. For å utfordre meg selv, og finne ut av hvorfor jeg nesten har følt at jeg har vært med i en pornofilm og ikke vært til stede i tidligere seksuelle situasjoner. Jeg har på en måte unngått erotikk helt frem til nå. Underveis i prosessen stilte jeg meg ofte spørsmålet om hvorfor jeg har kjempet mot det erotiske. Jeg er opptatt av å frigjøre seksualiteten fra kroppen min, og det kan man gjøre gjennom kunsten.
I utstillingen stiller du ut to stoler, blant annet en i metall med en kul der skrittet vil være plassert om man sitter på den. Vil du fortelle litt om stolene?
Jeg tror jeg ville kalt dem onanistoler. Eller gnikkestoler er vel det jeg ville kalt dem. De er laget med utgangspunkt i det som var mitt første møte som barn med å få en deilig følelse da jeg presset helen mot kjønnsorganet. Jeg synes det er noe veldig fint og uskyldig med den gnikkinga. Det er ingenting pornografisk ved stolene, eller noe som skriker sex. Det er bruksgjenstander, skamfrie bruksgjenstander.
«The Odder Erotica» er helt fri for peniser, her er det heller vagina i monitor. Hvorfor har du tatt dette grepet, og hva betyr seksuell uavhengighet for deg?
Det er veldig viktig for meg at jeg kjenner min egen kropp, at jeg vet hva jeg liker, kan tilfredsstille meg selv, og at jeg er stolt av det. Vi kvinner må ta seksualiteten vår i egen makt. Det er jo bare vi som vet hva vi har lyst på. Hvis ikke du vet hva du liker, hvem skal vite det da? Det er så viktig å ikke skambelegge kvinners utforskningen av seg selv. En dildo trenger ikke være en erstatning for en penis. Noe av det som provoserer meg mest er når folk sier at «åh, hun har ikke noen mann, så da bruker hun en dildo». Hvis det er det du kaller kvinners seksualitet alene -fraværet av en penis -da nedgraderer du det veldig! Skal menns seksualitet også ha kontroll over kvinner som har sex med seg selv? Skal vi virkelig ta det helt ned dit? Jeg ligger ikke og drømmer om en penis når jeg onanerer. Det handler om lukter, det handler om tekstur, det handler om gnikking. Det handler om så mye mer.
Du er kjent for å bruke deg selv aktivt i kunsten, og byr på en ufiltrert, ekte og rå side av deg også i denne utstillingen. Blant annet har du stilt ut to store fotografier av deg som onanerer i senga, og da lurer jeg naturligvis på hva som får deg til å være så uredd?
Når jeg tar bilder av meg selv er jeg i en «safe space». Jeg er hjemme, har full kontroll, og det er ingen andre som får se bildene. I tillegg tar jeg dem analogt, så prosessen med fremkalling, scanning, og tiden det tar mellom bildet er tatt og jeg får se det, er med på å distansere meg fra det. Det kan ta et helt år fra bildet er tatt til det stilles ut. For meg handler det også om en tilvenningsprosess. Jeg gikk ikke rett på å ta de bildene jeg tar nå. I starten tenkte jeg for eksempel at bildene i utstillingen av meg som onanerer i senga var for drøye, men etter hvert som utstillingsprosessen fortsatte, tenkte jeg mer på dem som en del av reaserchen. Onanering ser så annerledes ut enn det føles! Nå har jeg tatt meg selv ut av bildene på en måte, og tenker ikke over at det er meg engang. I utstillingskonteksten skjønner man at det handler om en undersøkelse og utforskning. Dersom bildene hadde stått i en helt annen kontekst, er det ikke sikkert de hadde funket for meg heller.
Jobber du aktivt med å pushe dine egne grenser?
Ja, jeg har gjort det hele tiden, men i en gradvis prosess. Jeg tror ikke jeg kan bli sjokkert av noen
ting lenger. Om det er noen grenser igjen, vil jeg sprenge dem. Nå prøver jeg å finne barnet i meg, og er opptatt av å kunne gjøre ting som kanskje blir sett på som rart når man er voksen. For eksempel den gnikkingen som vi snakket om. Det er en barnslig ting, og så går man videre derfra. Men gnikking er jo fortsatt deilig, så hvorfor skal man slutte med det? Kan man ikke fortsette å gnikke rundt på sofaen?
Har du gjort deg noen nye refleksjoner og tanker rundt sex og erotikk under arbeidet med utstillingen?
Jeg har funnet ut av at det er viktig å skille mellom erotikk, sex og porno. Erotikk rommer så mange fine ting, men jeg føler det er sett litt ned på, fordi pornografien har brakt skam over så mye av det som har med sex å gjøre. Porno har virkelig påvirket erotikken negativt, og gitt den et ufortjent rykte. Jeg føler at skammen knyttet til sex gjør temaet vanskelig for folk, og gjør at vi snakker mindre om det å ha et sunt forhold til sex og kropp. Den skammen er skummel! Tenk på unge gutter som bare har sett nakne damer i pornografien og får et helt forvrengt bilde av hvordan kvinnekroppen skal se ut. Jeg synes det er helt greit at folk ser på porno, men en må være bevisst på at det ikke er ekte, det er et show! Og så har jeg tenkt mye på det med kontroll. En hører for eksempel at feminister ikke kan suge kuk. Selvfølgelig kan du gjøre det hvis du har lyst til det! Det viktigste er at man selv har kontroll. Her tror og håper jeg at en hippie-bølge er på vei. Vær stolt, driv på og ha sex, men vit at det skal være opp til deg!
Hender det at du føler deg ukomfortabel i arbeidet med deg selv i kunsten?
Jeg kan bli ukomfortabel hvis jeg føler at jeg ikke har fått frem noe annet enn utseende mitt. Det synes jeg ikke er så viktig. Det viktigste for meg er å kunne bruke meg selv som et verktøy i kunsten jeg lager. Det blir en slags performance eller levende undersøkelse. Hvis jeg ikke hadde gjort det på den måten, hadde det nok vært ubehagelig. Det hender at jeg har perioder hvor jeg synes det er slitsomt å bruke seg selv, og gjerne tenker «hvorfor kunne jeg ikke heller malt abstrakte malerier?». Men jeg tror også det er slitsomt. Jeg tror ikke det er så lett som jeg tenker når jeg romantiserer det. Alle har det kanskje slitsomt.
Kunne du tenke deg å arbeide mer med denne tematikken, og er det andre aspekt ved sex og erotikk du er nysgjerrig på?
Jeg kommer helt klart til å jobbe videre med temaet, men kanskje på en annen måte. Jeg tror aldri man blir ferdig med sex. Sex er jo bakgrunnen for så mye av det vi gjør. Bare tenk på hvor mange ting vi holder på med kun for å være attraktive og ha sex. Mye mer enn det vi tror handler om sex, på en eller annen måte. Det handler også om makt, om kultur, og det rommer så mange temaer. Det reproduktive er virkelig bare en liten del av det. Og så er jeg videre nysgjerrig på hvor grensene går til områder jeg ikke ønsker å havne i, for de kan være ganske tynne.
Hva ønsker du at publikum skal reflektere over i møte med utstillingen?
Hvis jeg har startet en eller annen tankeprosess hos noen, bidratt til å fjerne noe av skammen knyttet til å utforske seg selv, eller hvis noen har blitt litt inspirert til å onanere mer, så er jeg good!