SEX ECOLOGIES
Alberta Whittle, Dreaming Other-ways (2021). Digital collage.
På Kunsthall Trondheim vises gruppeutstillingen “Sex Ecologies”- en utstilling om sex, seksualitet og kjønn i en økologisk kontekst. Vi har snakket med kurator og produsent Katrine Elise Pedersen, og kommunikasjonskoordinator Kaja Waagen om sex som tema i kunsten, kriminalisering av seksualitet og normene som holder oss tilbake.
Vil dere gi en kort introduksjon av «Sex Ecologies», og si noe om hvordan den relaterer til temaet sex?
KATRINE: «Sex Ecologies» er en gruppeutstilling med verk av ni ulike kunstnere som undersøker sex, seksualitet og kjønn i en økologisk kontekst. Ideen om at miljømessig rettferdighet og sosial rettferdighet går hånd i hånd har vært sentralt i prosjektet. Dette handler blant annet om at måten vi behandler naturen også speiler hvordan mennesker behandles. Eksempelvis er kolonialisering av land også knyttet til kolonialisering av mennesker. Det er denne forbindelsen, i tillegg til skeiv teori* og skeiv økologi*, som er temaer i utstillingen.
Jeg har forstått det sånn at utstillingen bygger på flere samarbeid. Hvordan har denne prosessen bak utstillingen har vært?
Katrine Elise Pedersen (venstre), og Kaja Waagen (høyre) i utstillingen «Sex Ecologies» på Kunsthall Trondheim 2022. Foto: Daniel Vincent Hansen
KATRINE: Arbeidet med utstillingen har vært en toårig prosess. Det som er veldig spesielt med utstillingen, er at de ni kunstnerne har utviklet sine verk gjennom en tett dialog og samtaler over Zoom. Her har de blant annet diskutert sine prosesser og interesseområder. Vi opplever derfor at det går en rød tråd gjennom verkene, og håper publikum får en følelse av dette samarbeidet når de besøker gruppeutstillingen.
«Sex Ecologies» er også et resultat av et samarbeid mellom Kunsthall Trondheim og The Seed Box, som er et flerårig forskningsprosjekt initiert gjennom Linköping Universitet i Sverige. Kunsthallen har hatt det kuratoriske ansvaret sammen med Katja Aglert fra The Seed Box. The Seed Box jobber innen feltet miljøhumaniora*, og gjennom prosjektet har vi slått sammen deres forskningsområde med kunstfaglig forskning. Her har agendaen vært at kunsten skal ha hovedsetet. Det å formidle kunstens verdi og kritiske perspektiver som publikum kan reflektere over, er sentralt for Kunsthallen.
KAJA: I tillegg til å samarbeide med The Seed Box, har vi hatt et samarbeid med RAW Material Company, et senter for kunst og samfunn i Dakar, Senegal, som har kuratert det offentlige programmet under åpningenshelgen på Kunsthallen. Fra starten av hadde vi et ønske om å involvere flere perspektiver på de spørsmålene utstillingen stiller. Egentlig var tanken også at utstillingen skulle reise til Senegal, men vi ser at det ikke hadde vært mulig, da en utstilling som RAW Material Company viste i 2014 med homofil kjærlighet som tema førte til at de måtte stenge ned i perioden. Vi har hatt mange viktige samtaler om dette sammen med teamet fra Senegal. Siden RAW Material Company arbeider åpent med å belyse forholdene for homofile i Senegal, ble de selv utsatt for hatkriminalitet. Deres lokaler ble utsatt for angrep, uten å få beskyttelse fra regjeringen eller politiet. Livene deres står i fare, mens vi i Norge har diskusjoner om hvordan utstillinger med sex som tema kan formidles til barn. Det er en stor forskjell der som er utrolig viktig å ha med seg. Vi i vesten er nødt til å inkludere andre perspektiver og erfaringer, hvis ikke tror jeg vi ser oss blinde!
«Sex Ecologies» tematiserer blant annet hvordan “naturstridige lover er blitt brukt for å kriminalisere skeiv seksualitet” og hvordan den insisterende og innbitte heteroseksuelle normen kan påvirke både mennesker og naturen negativt.
Vil dere fortelle litt om dette perspektivet?
KATRINE: «Sex Ecologies» knytter seg til skeiv økologi, som blant annet kritiserer forestillinger om kjønn, seksualitet og natur som har vært skadelig for mennesker og naturen. Naturstridige lover har blitt brukt for å kriminalisere skeiv seksualitet, og brukes fremdeles i noen deler av verden. Naturstridige lover rettferdiggjøres gjennom evolusjonære narrativ i en klassisk forstand, hvor reproduksjon og det heteronormative settes i sentrum, mens alt som faller utenfor dette blir sett på som avvikende, naturstridig og usunt. Historisk sett ble også seksualiteter og forståelser av kjønn utenfor det normative undertrykt i de europeiske koloniene.
I arbeidet med utstillingen har vi også vært interessert i erotofobi, som er frykten for det erotiske, og hvordan denne frykten kan manifesteres gjennom skamfølelse. Men hva er denne skammen? Og hvor kommer den fra? Kommer den fra oss selv eller noe rundt oss? Hvis vi ikke stiller spørsmål til hvor den kommer fra og bare aksepterer den, vil skammen skjules videre i strukturer som påvirker hvordan vi ser på oss selv, andre mennesker og hele vårt verdensbilde. I utstillingen ønsker vi å bevege oss hinsides denne frykten for det erotiske, som vi anser som skadelig for mennesker og naturen, og snarere feire kraften og gleden ved det erotiske.
Er det noen spesielle verk dere vil trekke frem i denne sammenhengen?
KAJA: Det første verket jeg tenker på, er et videoverk av den portugisiske kunstneren og filmskaperen Pedro Neves Marques, som i sin film The Ovary portretterer to menn som forsøker å bli gravide ved hjelp fra en surrogat. Filmen akkompagneres av tre dikt i en serie med navn Vampiric Poetry som handler om aseksuell reproduksjon, og trer helt ut av det heteronormative bilde. Verket har skapt reaksjoner, blant annet i en anmeldelse av «Sex Ecologies» i Morgenbladet. Dette viser jo til at det nettopp er disse normene som står i veien for at vi skal klare å se på samliv, på reproduksjon, på kroppene våre og på vår individuelle frihet på en annen måte enn vi allerede gjør.
KATRINE: Og så har vi den barbadisk- skotske kunstneren Alberta Whittle og hennes arbeider som er en feiring av pålemarken- også kjent som havets termitt, som egentlig bare spiser og har sex. Pålemarken spiser tre fra fartøy på havet, blant annet fra to av fartøyene til «colonizer» Christofer Colombus. Med digitale collager, en skjellinstallasjon, film og innrammede trykk utforsker hun pålemarken som et bilde på makt nedenfra og opp.
Pedro Neves Marques, The Ovary (2021). Foto: Daniel Vincent Hansen.
Hva mener dere gjør sex til et interessant tema i kunsten?
KAJA: Sex interesserer oss alle! Det er jo helt fantastisk at vi mennesker er bygd til å oppleve kåtskap og føle nytelse, men fordi mange opp gjennom historien har jobbet hard for å fjerne nytelsesaspektet og underbygge menneskers seksualitet, henger det nok igjen i oss at vi både kan bli provosert og skamme oss over våre egne vekkelser eller opphisselser. Måten vi forstår sex på er så betinget av kultur og knyttet til satte normer. Utstillingen stiller nettopp spørsmål om den normative oppfatningen, og hvordan sex kan utforskes utenfor det heteronormative. Kunsten ønsker gjerne å åpne opp seksualitetsbegrepet, og trer langt ut av forståelsen om sex som bare noe reproduktivt.
Hvorfor tror dere det fortsatt er så mange tabuer knyttet til sex og seksualitet, og på hvilken måte kan kunsten være med på å bryte ned disse tabuene?
KAJA: Tabuer var jo noe kunsten behandlet på 60- og 70- tallet, som blant annet ble viktig i kampen for frigjøring av kvinnens seksualitet. I dag tror jeg det er normene som setter stengsler for oss. Når samfunnet har alle disse normative tankene om hva sex skal være og hvordan et kjærlighetsforhold bør se ut, blir det vanskelig for oss å tenke på sex utenfor disse normene. For eksempel kan de fleste i dag se for seg et homofilt par med barn, men vi fortsetter likevel å tenke på at de to fedrene inntar en mor- og farsrolle. Vi tenker at de likevel opererer i de samme idealene for en kjernefamilie.
– Normene er så forankret i oss at de kan være vanskelig å registrere, mens tabuer derimot, er noe vi tydelig kan føle på kroppen og dermed lettere kan ta en aktiv stilling til. Jeg tror kunstens rolle i dette er å bidra med helt andre måter å tenke sex, seksualitet og samlivet på.
Alberta Whittle, Uncoiling my navel strings to fertilise interspecies love (2021). Foto: Daniel Vincent Hansen
Hvor tror dere ønsket om å løfte sex og seksualitet fra noe personlig og privat til det offentlige og politiske kommer fra?
KAJA: Jeg ser nok ikke på sex som noe utelukkende personlig, men heller som noe av det mest intime med hvem vi er og hvordan vi ønsker å uttrykke oss. Vi må huske at sex og seksualitet er ganske konstituerende for identiteten vår. Det angår oss alle, uansett om man er skeiv eller hetero, og utgjør mye av det vi tar med oss ut i livet. Derfor ser jeg på det å flytte temaet fra det private soverommet som helt naturlig. Jeg tror vi kunne vært grunnleggende lykkeligere mennesker dersom disse normene vi har snakket om ikke stod i veien for utforsking av vår egen seksualitet. Det er rett og slett viktig å løfte temaet for å ivareta individets lykke.
Hva ønsker dere at publikum skal reflektere over i møte med utstillingen?
KATRINE: Jeg tror det er veldig viktig å vise alternativer, at publikum tenker over at ting ikke er sånn de er fordi det må være sånn. Det er ofte fordi noen har bestemt det, og det bare har blitt akseptert som en sannhet.
Begrepsforklaringer:
SKEIV TEORI: Skeiv teori (queer theory) er en fellesbetegnelse på tenke- og analysemåter som utfordrer og problematiserer forståelser og begrepsbruk knyttet til kjønn og seksualitet
( Kristiansen, Hans: skeiv teori i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. mars 2022 fra https://snl.no/skeiv_teori )
SKEIV ØKOLOGI: Skeiv økologi (queer ecologi) refererer til et perspektiv som ser på natur, biologi og seksualitet med utgangspunkt i skeiv teori
https://en.wikipedia.org/wiki/Queer_ecology
Miljøhumaniora:
Miljøhumaniora er betegnelsen på et tverrfaglig fagfelt med mål om å undersøke vår forståelse av og holdninger til natur og miljø, samt bidra til å løse miljøutfordringer som klimakrise og tap av biologisk mangfold