Å designe ubehag

Bussholdeplass Nordahl Bruns gate. Foto: Lisa Vaagland.

I hvilken grad tenker du over bymøblene du benytter deg av? Alle benker på busstopp og i parker, og blomsterkasser som er plassert over hele byen. Tenker du at de er pene, behjelpelige og funksjonelle, eller tenker du kanskje at det ikke er noe merkverdig ved dem i det hele tatt? Men om jeg forteller deg at de har blitt intensjonelt plassert for å utøve kontroll over deg og området du benytter deg av – hva tenker du da?

Her snakker jeg om fiendtlig design, som har blitt en mye omdiskutert designstrategi etter sin introduksjon til det offentlige rom. I bybildet tar det mange forskjellige former: tykke jernstenger som opptar områder der hjemløse pleier å oppholde seg, pigger på bakken, på gelendre, i trapper og vinduskarmer, eller den vi gjerne ser mest av – benker med armlener som hindrer folk i å legge seg ned. Gjennom årene har det oppstått mye kritikk mot designfilosofien, både i samfunnet og blant fagpersoner. Da kan man vel trygt si at det er en konsensus om at fiendtlig design oppleves som aggressivt og uempatisk. Eller kanskje ikke?

Fiendtlig design

Fiendtlig design er et produkt av den designstrategiske retningen CPTED: Crime Prevention Through Environmental Design.[i] Denne designstrategien bruker byplanlegging, arkitektur og design preventivt mot kriminalitet eller annen uønsket oppførsel, gjennom utforming som er ment for å kontrollere atferd. Fiendtlig design har gjort seg kjent for sitt ofte aggressive utseende eller sitt tydelige forsøk på å oppleves som ubehagelig for den uønskede målgruppen: hjemløse, tiggere, rusavhengige, i tillegg til skatere og andre grupper som oppholder seg (for) mye i byrommet. Strategien brukes for å opprette sosial kontroll i offentlige rom, men også for beskyttelse av eiendom, for å vekke følelsen av trygghet i et samfunn, eller som en måte å opprettholde orden på. Derfor kan fiendtlig design være så mangt, eksempelvis tar det også form gjennom bruk av ubehagelig lys og lyd, eller til og med gjennom hele planleggingen av en by, slik noen argumenterer for at er tilfellet i f.eks Haussmanns rekonstruksjon av Paris.[ii] Det trenger altså ikke å være bymøbler, selv om det er det denne teksten kommer til å fokusere på.

Enten det gjelder hjemløse eller skatere; bruken av fiendtlig design i byrommet går ut ifra antagelsen om at disse gruppene er til bry for eller truer andres sikkerhet, og at det dermed er en nødvendighet. Samtidig gir det uttrykk for fordommer og det ubehaget enkelte opplever ved disse gruppenes eksistens og tilstedeværelse i samfunnet. Ettersom deres tilstedeværelse eller handlinger ikke nødvendigvis går utover andres trygghet, handler bruken av fiendtlig design heller om at de mislikte gruppenes behov og behag neglisjeres til fordel for majoritetens.

I foredraget «Unpleasant Design. Designing out Unwanted Behaviour», beskriver Gordan Savicic og Selena Savic designformen som «a collection of techniques and strategies in urban design where societal control is an inherent property of objects and places.»[iii] Objektet sikrer kontroll gjennom bruk av integrerte designelementer, fremfor at myndigheter må være til stede for å opprettholde orden. Likevel etableres det myndighet, men det skjer nå gjennom objektet i seg selv. Objektet eller området styrer nå hvem som får lov til å bruke det, og hvordan det skal brukes. Den makten som politiet eller sikkerhetsvakter før utøvde, gis nå til designet. Dermed oppfattes designstrategien gjerne som et billigere og enklere alternativ for å håndtere og motarbeide den uønskede målgruppen, enn å innføre større strukturelle tiltak som sikrer dem hjelp eller andre tilbud. Men ettersom hjemløse, rusmisbrukere og skatere ikke slutter å eksistere bare fordi de presses ut av et område, vil jeg argumentere for at bruken av fiendtlig design ikke er en bærekraftig løsning for håndteringen av uønsket oppførsel eller tilstedeværelse, ettersom virkningen er overfladisk.

Fiendtlig design er altså et ganske unikt konsept med en unik funksjon, ut ifra et designkultur-analytisk perspektiv. Å skape og bruke design som demonstrerer makt over grupper med liten mulighet for å gjøre motstand, – ved at dets utforming filtrerer hvem som får mulighet til å bruke ulike offentlige rom og hvordan – gir innsikt i hvordan design har en bred anvendelighet utenfor områder som estetikk, stil og ikonisering, og griper inn i vår hverdag.

Estetisering av fiendtlig design

Fiendtlig design i Fredensborgveien. Foto: Lisa Vaagland.

Likevel ser vi at fiendtlig utforming ikke trenger å oppleves som fiendtlig lenger, men heller tvert imot. Etter mye kritikk fra fagpersoner, media og folk som aksjonerte med underskriftskampanjer, har tilhengere av designstrategien trolig skjønt at bruken av et slikt aggressivt formspråk vil fortsette å få liknende negative reaksjoner fremover. Løsningen på dette problemet ble en form for «estetisering» av fiendtlig design. Slik tar designet nye former: hvor det før kunne oppleves som tydelig aggressivt eller ubehagelig, er det nå erstattet med et design som er mindre oppsiktsvekkende, det er gjerne en del av byens universelle utforming, og i noen tilfeller oppleves det også som stilig og moderne. Et eksempel på dette er hvordan holdeplasser for kollektivtransport har begynt å benytte seg av ståbenker fremfor vanlige benker, mens sittebenkene har blitt konvekse eller har fått armlener som deler opp plassen. Argumentasjonen rundt dette valget handler om at den nye utformingen er ment for de med nedsatt funksjonsevne, som trenger hyppige pauser, eller sliter med å sette seg ned eller reise seg.[iv] De velger gjerne tidsriktige materialer, slik som bærekraftig tre eller stål, sammen med nytenkende og kreativ formgivning, slik at det får en utsmykkende effekt i tillegg. Altså fremstår denne nye utformingen som et tilskudd for et universelt utformet velferdssamfunn, med sine samtidsriktige verdier rundt inkludering, bærekraft og estetikk, samtidig som designet også fungerer som fiendtlig ved at det fjerner muligheten for å kunne legge seg ned på møblene. Påvirker dette vår oppfattelse av fiendtlig design, nå som det har så mange positive funksjoner i tillegg?

Min oppfattelse, som jeg tror jeg deler med de fleste, er at man ikke registrerer dette som fiendtlig design lenger. Man blir for opphengt i designets positive funksjoner, – hvis man vier noe tid til å tenke over dette i det hele tatt – til å innse at det også finnes noen negative. Dette gjør at estetisert fiendtlig design blir et komplisert tema å diskutere, ettersom det utfører flere funksjoner enn det tradisjonelle fiendtlige designet, og dermed mister sin innlysende aggressive kvalitet. I sin estetiserte versjon fungerer designet også utsmykkende, det kan tilby sosiale soner i byrommet og gi tilgang til grøntarealer og beplantning, og kan være utformet for dem med bevegelsesvansker. Altså har det også en positiv påvirkning på byrommet, og kan til tross for sin ekskluderende og kontrollerende funksjon overfor enkelte grupper, sees på som god universell utforming, og som et tegn på et inklusivt og blomstrende moderne velferdssamfunn. Det kan derfor være vanskelig å begrunne om noe er bevisst utformet som fiendtlig design. Men, som Mads Nygaard Folkmann skriver, professor i designhistorie, -kultur og -teori ved Syddansk universitet i Kolding, er ingen design uskyldig eller naivt, for all formgivning er et bevisst uttrykk for erfaring, erkjennelse og kultur.[v] Man kan altså ikke la tvilen komme til gode, spesielt når det gjelder slikt design. Det vil stadig være arbeidsgivere som ønsker å betale for fiendtlig design, men det er opp til designerne om de ønsker å tilby dette, eller om man skal forhandle frem en mer demokratisk designløsning. Problemet oppstår når designets funksjon går under radaren, for det spesielle ved estetisert fiendtlig design er nettopp designets evne til å skjule sin atferds-kontrollerende funksjon. For tross sin moderne og nytenkende utforming, jobber designet fortsatt med å ekskludere uønskede grupper. Men nå, fremfor at den fiendtlige funksjonen er tydelig for alle, klarer den å reservere sin ubehagelige og ekskluderende oppgave til den målgruppen den er ment til å håndtere, mens den fremstår som uskyldig og behagelig for resten av samfunnet. Designstrategiens språk er derfor veldig tvetydig, ved at den fremmer noens behag, gjennom å ofre andres.[vi]

Illustrasjon av Sara Nørbech.

Man ser altså at både fiendtlig og estetisert fiendtlig design ender opp som problematiske tiltak, ettersom de i sin essens fungerer for å presse uvelkomne grupper ut av det synlige samfunnet. Designstrategien legges frem som en løsning på kriminalitet og annen uønsket oppførsel, ved at målgruppene “designes ut” av området. Dette skjer enten gjennom objekter med fysiske designelementer eller ved at et område designes om for å bli tatt i bruk av andre ønskelige grupper. Altså, selv om bruken av slikt design kan vise seg å ha “positive” virkninger, som at det finnes tilsynelatende færre hjemløse i bybildet, eller at en gjeng ikke benytter sin vanlige park som tilholdssted lengre, så viser det bare hvor naiv tanken bak slikt design er. For virkningen av designet er ikke varig, og selv om målgruppen nå ikke kan benytte seg av et spesifikt område lenger, så finner de seg et annet sted før eller siden. Det løser altså ikke det virkelige problemet, som er hjemløshet, rusavhengighet og kriminalitet, men det var vel mest sannsynlig aldri dette som var målet med fiendtlig design heller. Problemet oppstår når dette designet brukes som en løsning, fremfor at myndighetene etablerer virkelige systematiske løsninger. Det resulterer i verste fall i at de utsatte gruppene, her henholdsvis rusavhengige og hjemløse, presses ut av det åpne hvor de kunne hatt tilgang til hjelp og ressurser, og inn i utkantene av samfunnet. Dette beskriver frivillige som jobber for “Fransiskushjelpens Sykepleie på hjul” i Brugata som et problem, etter at rusavhengige ble flyttet bort fra Plata og over til Brugata, hvor de har mindre plass og dermed er nødt til å spre seg til andre steder i tillegg.[vii] Som en konsekvens av denne avstanden blir det mer vanskelig å nå ut til de trenger det.

Fiendtlig design er, og forblir, en kontroversiell retning innenfor design. Det er et spennende og unikt tema innenfor fagfeltet i sammenheng med at det viser hvordan design og objekter kan få myndighet til å kontrollere menneskers atferd, samtidig som det forteller oss mye om det samfunnet vi lever i. Fiendtlig design ble ikke akseptert da formspråket var tydelig og aggressivt, men hva med nå som funksjonen integreres i de fine bymøblene vi ser hver dag? Jeg vedder på at målgruppene er veldig klare over at denne typen design fortsatt brukes. Kommer du til å være det?

Illustrasjon av Sara Nørbech.

Litteratur:

[i] Chellew, Cara. «Defending Suburbia: Exploring the Use of Defensive Urban Design Outside of the City Centre.» Canadian Journal of Urban Research 28, no. 1 (2019): 21. https://www.jstor.org/stable/26757401.

[ii] Selena Savic, Gordan Savicic, «Unpleasant Design. Designing out Unwanted Behavior.» (presentert ved 5th STS Italia Conference: A Matter of Design. Making Society through Science and Technology, Milano, Italia, juni 2014), 3-4. https://www.researchgate.net/publication/280381478_Unpleasant_Design_Designing_Out_Unwanted_Behaviour

[iii] Selena Savic, Gordan Savicic, «Unpleasant Design. Designing out Unwanted Behavior.» (presentert ved 5th STS Italia Conference: A Matter of Design. Making Society through Science and Technology, Milano, Italia, juni 2014), 3-4. https://www.researchgate.net/publication/280381478_Unpleasant_Design_Designing_Out_Unwanted_Behaviour

[iv] Statens vegvesen, Universell utforming av knutepunkter, 29.10.2019. https://www.vegvesen.no/globalassets/fag/fokusomrader/universell-utforming/universell-utforming-av-knutepunkter.pdf?fbclid=IwAR2ViKs5GNdAQIAWT_hneIeMYneDZErRGS8DXBjRoHAaShpyfAw8_8rEMq4

[v] Mads Nygaard Folkmann. Designkultur, Teoretiske perspektiver på design, Frederiksberg: Samfundslitteratur forlag, 2016, 18.

[vi] Selena Savic, Gordan Savicic, «Unpleasant Design. Designing out Unwanted Behavior.» (presentert ved 5th STS Italia Conference: A Matter of Design. Making Society through Science and Technology, Milano, Italia, juni 2014), 3-4. https://www.researchgate.net/publication/280381478_Unpleasant_Design_Designing_Out_Unwanted_Behaviour

[vii] Bolstad, Bente. “Brugata er den nye Plata. Men.” Erlik, 28.04.2017 http

s://www.erlik.no/brugata-er-den-nye-plata-men/