I en tidsalder hvor klimaskam, dystre nyheter og overforbruk preger hverdagen vår mer enn noen gang, har dette kanskje alltid ligget i kortene? Maleriet Lystens hage av Hieronymus Bosch fra 1504 kom ikke bare KI i forkjøpet med sitt tilsynelatende rare og meningsløse motiv, men advarte oss muligens om flere av vår tids største samfunnsutfordringer?
Hieronymus Bosch, The Garden of Earthly Delights, utsiden av triptykonet (1503-04). Olje på trepanel, 205.5 x 194 cm. © Museo del Prado, Madrid.
Noe av det første jeg la merke til var de flate og rare menneskeskildringene som gir et slags middelaldersk preg, hvor man heller portretterte en virkelighet som fremmet det hellige. I Boschs verk er det ikke bare menneskene som portretteres på en rar måte, men naturen minner også om noe utenomjordisk eller fantasy-inspirert som gir assosiasjoner til en alternativ verden. Det er også avbildet fantasidyr og planter som ikke har noen rot i virkeligheten. Selv om dette var lenge før surrealismen, føles det nesten som om Bosch graver i underbevisstheten for å vise oss at disse merkelige menneskene lever i en slags symbiose med omverdenen. Det er som om han prøver å fremstille det mest primitive i menneskesinnet og graver fram en fremtidsdystopi.
Triptykonet er en tredelt altertavle som deles inn i Paradiset, Lystens hage, og Helvete.[1] På utsiden eller fasaden av triptykonet skal motivet forestille jorden under skapelsen på dag tre og syndefloden, hvor jorden oversvømmes.[2] Det ser nesten ut som en slags glassbolle med et ubebodd landskap, som gir mening i og med at mennesket ifølge det gamle testamentet ikke eksisterte ennå. Den mystiske og grå-aktige fremstillingen hinter mer til den dystopiske parallellen som bygger opp en forventning, og fungerer som en forsmak på hva som venter inne i triptykonet.
Når man åpner triptykonet er det noe helt annet enn mystikk og gråtoner som møter deg. Det kristne motivet er malt i tydelige, klare farger som står i sterk kontrast til utsiden. I paradis-scenen ser man et rolig og harmonisk motiv hvor en gudeskikkelse står mellom en kvinne og en mann. Vi kan tolke det som et bilde av Adam og Eva før syndefallet. Alt ser ut til å være i den skjønneste orden innenfor disse fire rammene, som om det er slik Gud, eller hvem det nå var som stod bak skapelsen, ønsket at jorden skulle være. Det kan tenkes at Bosch presenterer et slags ideal for det som skjedde på jorden før syndefallet.
Til tross for dette får man en følelse av både orden og kaos i Lystens hage. De klare og tydelige fargene i kombinasjon med de livlige interaksjonene skaper en triviell overflate, men med et skjult og nesten uhyggelig budskap. Det er tydelig at menneskene benytter seg tankeløst av naturens ressurser og goder på samme måte som oss. Samtidig virker det som et forsøk på å fremstille mennesker, planter og dyr som likeverdige.[3] Man ser mennesker i interaksjon med hverandre, men også naturens interaksjon med mennesket, noe som åpner opp for en annen tolkning av naturen som en levende organisme i seg selv i og med at interaksjonene ikke bare er enveis fra menneskene sin side. I helvete-delen er det tydelig fokus på kaos og mennesket som drives av eget begjær i form av ulike syndige aktiviteter; for eksempel sitter det en gruppe skapninger av ulike slag som spiller brettspill som gir assosiasjoner til grådighet og tap av selvkontroll. Samtidig forsøker flere av menneskene å drepe hverandre, eller så har de blitt drept. Her ser vi også at de fantasy-aktige skapningene angriper menneskene, og skaper et slags krigsmotiv, lik en fremstilling av dommedag.
Hieronymus Bosch, The Garden of Earthly Delights, innsiden av triptykonet (1503-04). Olje på trepanel, 205.5 x 384.9 cm. © Museo del Prado, Madrid.
Det er logisk at Boschs hensikt med verket var en religiøs symbolikk, med tanke på da maleriet ble malt, men i lys av dagens verdensproblemer kan dette tolkes i en litt annen retning. Spesielt om man ser på det midterste motivet, altså Lystens hage, er det en avbildning av en verden hvor syndefloden aldri fant sted.[4] Som tidligere nevnt er det totalt kaos; motivet er sterkt preget av lyst eller begjær. Man befinner seg i et anarki hvor det ikke er noen regler. Selv om det i dagens samfunn åpenbart finnes normer og regler vi mennesker er underlagt, foregår det mye grums bak lukkede dører som allmennheten ikke har noe innsyn i. I lys av dette kan man tolke det som at i likhet med dagens eliter lever også menneskene i Lystens hage under andre normer og regler enn det allmennheten gjør, eller det Adam og Eva gjør i det første motivet.
I forhold til eliten eller mennesker med mye makt kan dette motivet sees i lys av flere tilfeller hvor det har vist seg at de har medvirket til korrupsjon og maktmisbruk, eller generelt at det er noe bak fasaden som bryter med "reglene". Det er noe ved dette som appellerer sterkt til dagsaktuelle saker som Epstein-filene og skandalene i det norske monarkiet. Det er som om Bosch brukte sin underbevissthet for å skape et verk som gjennomskuer menneskeheten, som man i lys av dagens samfunn blir tidløst. Det er ikke mye med Lystens hage som er anstendig, de fleste gjennomfører eller deltar i aktiviteter som bunner i begjær eller bare er eksplisitt portrettert for tilskuerens begjær, for å sjokkere på et vis. At ting har gått for langt i helvetesmotivet er ikke så overraskende, men denne kaosforestillingen er fascinerende og nesten et slags frampek. Selv om dette maleriet ble malt flere hundre år før Elon Musks tid og før KI, er det nesten som om KI kunne laget dette på bestilling ved å lage en sjangerblanding ut ifra dagens eksisterende kunsthistorie. Det kan se ut som KI fikk instruks om å lage et religiøst men surrealistisk maleri selv om dette også var lenge før surrealismen.
Dette er interessant med tanke på at man også kan se kaosmotivet i forhold til klimakrisen og hvordan mennesker påvirker omgivelsene våre. Man ser tydelig at menneskene bruker ressursene rundt seg, de spiser, bader, rir på dyr og utfører tilsynelatende seksuelle handlinger. Om handlingene har et spesifikt formål eller om alle har en felles primitiv affære de samarbeider om er litt opp for tolkning. Man kan også se det i lys av hvordan naturen "bruker" menneskene som om den også har et slags begjær som må tilfredsstilles. Man begynner nesten å lure på om dette anarkiet er en konsekvens av menneskets overdrevne ressursbruk uten sidestykke, eller om det er alle organismers begjær i en symbiose uten begrensninger. Balansen mellom begjær og konsekvenser er verdt å merke seg med tanke på teknologi-utviklingen og hvordan den kan få store konsekvenser for både menneskeheten og naturen hvis konsekvenser ikke vurderes i tråd med den teknologiske utviklingen. Det fremmer spørsmål om hvilken verden det er vi lever i – er det naturens verden eller er det mennesket som styrer verden? Det er nesten som om Bosch kritiserte renessansens vektlegging på rasjonalitet, fornuft og mennesket i sentrum.
Maleriets flate og urealistiske fremstilling av menneskelige proporsjoner, samt fantasy-inspirerte dyr og omgivelser gir en surrealistisk følelse. Det er som om Bosch har latt seg inspirere av Freud, selv før psykoanalysen, for å fremstille maleriet. Kontrasten mellom utsiden og innsiden gir en assosiasjon til å åpne en bok med et "kjedelig" omslag som er alt annet enn det den utgir seg for å være ved første øyekast. Man går så fra idylliske paradis-omgivelser til Lystens hages kaos og anarkistruktur fylt med menneske-natur-interaksjoner, hvor både menneskene og naturen forvalter hverandre som om syndefallet aldri skjedde. Helvetes-motivet er betydelig dystrere, men samtidig surrealistisk på grunn av de rare og urealistiske figurene. Aktivitetene som portretteres er preget av synd og står i kontrast til avbildningen av en verden uten syndefall. Triptykonet har mulighet for å bli tolket på nytt i lys av dagens verdensbilde, hvor motivet av Lystens hage gir assosiasjoner til korrupsjon og maktmisbruk, spesielt i triptykonets midtpanel, mens paradiset er fasaden og helvetet er hvor vi er på vei? Det religiøse møter det surrealistiske, i tillegg til den begjær-drevne oppførselen som utgjør anarkiets tvetydige formål. Til syvende og sist er det tankevekkende at et maleri fra den nederlandske renessansen som stiller spørsmål ved antroposentrismens grunnlag, også kan tolkes i dagsaktuelle sammenhenger.
Referanse
[1] Hickson, Sally. “Hieronymus Bosch, The Garden of Earthly Delights.” Smarthistory, 18. Mars, 2025, hentet 6. Februar 2026.
[2] Hickson, “Hieronymus Bosch”, Smarthistory.
[3] Hickson, “Hieronymus Bosch”, Smarthistory.
[4] Smarthistory. “Hieronymus Bosch, The Garden of Earthly Delights.” YouTube-video, 8:00-8:07. 18.03.2025.