Paragone # 2 / 2025: AVTRYKK

Skal man si noe om fortiden, gjelder det som regel å inspisere avtrykket av den. Fra dyretråkk og fossiler til bombekrater og monumenter, er det ofte de livløse materialene som står igjen som forteller oss om livet som en gang var. Kanskje er kunsten menneskets eget forsøk på å forme avtrykket vi sender inn i fremtiden. Risset inn i hulevegger, skolepulter og missiler. Malt på lerret, hud og landskap. Støpt i bronse, stål og betong. Kunsthistoriens umulige oppgave er å kartlegge disse sporene i en søken etter sammenheng. I høstens utgave har redaksjonen lett etter stier blant avtrykkene som står igjen når mennesket har forlatt åstedet.

I en tid hvor menneskets avtrykk på jorden forteller en stadig dystrere historie, har vi valgt å se kunsthistorien som fortellinger om sporene etter mennesker som har prøvd å forestille seg noe annet. Noe nytt. Ikke bare forstått som sjangeroverskridende eller politisk revolusjonært, men simpelthen skapende. Å forme omgivelsene sine, både materielt og immaterielt, med en forestilling i tankene.

Et avtrykk oppstår i snittflaten mellom fortid og fremtid; i øyeblikket hvor en skapende handling ender. Umiddelbart etter at lyset har latt seg fange i kameraene til Nan Goldin eller Justine Kurnad, finnes ikke det fotograferte øyeblikket lenger. Betongen i Le Corbusiers bygninger rakk så vidt å tørke før naturen sendte spirende klatreplanter som motkraft til hans stilrene idealer. Sporene etter Theo Jansens Strandbeest vil viskes vekk fra sanden. Tradisjonsrike tatoveringer vil gravlegges med menneskene som bærer dem.

Som unge kunsthistorikere skal vi forme fremtiden innen en fagretning som konsekvent ser bakover. Samtidig som gamle fortellinger om kunstens utvikling slår sprekker, falmer også de konkrete kunstverkene rundt oss. Hvordan skal vi tenkte nytt om det gamle? Hvordan skal vi beskytte kunsten mot tiden? Hva betyr avtrykket, om ingen husker hendelsen som skapte det?

Vårt mål har derfor vært å møte kunsten på midten. I møte med avtrykkene har skribentene gjenfortalt historien i egne ord. Ikke som en forklaring, spådom eller hypotese, men som en gjengivelse av sin egen erfaring. Et avtrykk av avtrykket.

God lesing!

Leder skrevet av Ingrid Smevåg Gundersen, redaktør.